– Noen lærere vil nok føle større trygghet hvis vilkårene for maktbruk blir tydeliggjort. Men å gripe inn fysisk er ingen lett avgjørelse uansett, sier avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen i KS.
Foto: Magnus Knutsen BjørkeKS: Kritiske til å lovfeste maktbruk i skolen
– Vi tror ikke løsningen på problemene med vold og utagerende oppførsel i skolen er lovregulering, sier avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen i KS.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) la onsdag fram et forslag om å lovfeste bruk av fysisk makt i skolen i opplæringsloven.
Ifølge forslaget, som nå er sendt på høring, skal skoleansatte kunne gripe inn fysisk for å avverge skade på elever eller vesentlig skade på eiendom. Bruk av fysisk makt skal dokumenteres og rapporteres.
Bruk av makt mot elever som forstyrrer eller ødelegger undervisningen, vil departementet derimot ikke tillate.
Forslaget til lovregulering begrunnes med at fysisk makt faktisk brukes mot elever i skolen i dag. Samtidig er det stor usikkerhet blant skoleansatte om hvor grensene går for hva som er lov og ikke lov.
En fordel med lovregulering er at det kan settes tydelige vilkår for når ansatte kan gripe inn fysisk, mener departementet. De mener også at åpenhet om bruk av fysisk makt kan bidra til at skolene i større grad arbeider systematisk med å unngå situasjoner der bruk av fysisk makt er nødvendig.
– Ikke en god løsning
Da utredningen om ny opplæringslov, som kom i 2019, var på høring, sa KS seg fornøyd med at det ikke var formulert forslag til lovregulering av fysisk inngrep.
– Vi tror ikke lovregulering er en god løsning. Det er vanskelig å lage regler som fanger opp alle situasjoner som bestemmelsene skal dekke. I utgangspunktet bør situasjoner med vold og utagering løses med pedagogiske virkemidler, sier Kristin Holm Jensen til Kommunal Rapport.
I høringsuttalelsen fra 2021 skriver KS at ulempene ved å lovfeste regler om fysiske inngrep vil være større en fordelene. De foreslår at man nøyer seg med å omtale innholdet i straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett i forarbeidene til opplæringsloven.
– Noen lærere vil nok føle større trygghet hvis vilkårene for maktbruk blir tydeliggjort. Men å gripe inn fysisk er ingen lett avgjørelse uansett. Fysisk makt er ingen kvikk fiks i en komplisert situasjon, sier Jensen.
Krav til dokumentasjon
Tilfeller der ansatte har gått til fysisk inngrep mot elever, må dokumenteres og meldes, mener departementet.
Forslaget er at den ansatte skal melde fra til rektor, som så melder fra til elevens foreldre. Ved gjentatte fysiske inngrep mot samme elev, skal rektor melde fra til kommunen eller fylkeskommunen.
Skolen skal dokumentere det fysiske inngrepet med en kort beskrivelse av hendelsen og inngrepet, samt elevens syn på saken.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag utarbeide veiledningsmateriell om reglene for bruk av fysisk makt.
– Selv om vi var kritiske til lovfestingen av dette, vil vi selvsagt vurdere departementets forslag og bidra konstruktivt i det videre arbeidet. Vi vil også se på hvordan vi kan begrense rapporteringsbyrden for lærere og skoleledere. KS vil bidra til at veiledningen blir best mulig, sier Jensen.
Delte meninger
Om lag 110 høringsinstanser uttalte seg om bruk av fysisk makt da utredningen om ny opplæringslov var på høring. Ca. 70 instanser mente loven bør inneholde regler om bruk av fysisk makt mot elever.
Ca. 15 høringsinstanser, deriblant enkelte kommuner, var imot lovregulering. Flere mente at straffelovens regler om nødverge og nødrett er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag.
Høringsfristen er 30. september. Blir forslaget vedtatt, skal bestemmelsene etter planen gjelde fra 1. august 2024.