Stortingspresident Masud Gharahkhani (t.v.) og kommisjonsleder Dagfinn Høybråten da Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte sin rapport til Stortinget i lagtingssalen torsdag.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (t.v.) og kommisjonsleder Dagfinn Høybråten da Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte sin rapport til Stortinget i lagtingssalen torsdag.

Foto: Hanna Johre / NTB

Høybråten: Myndighetene må erkjenne uretten og vise vilje til oppgjør

– Dette er en historisk sjanse til videre forsoning, sa Dagfinn Høybråten da han la fram Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport torsdag.

Kommisjonen har sett på urett som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom historien.

Over 760 personer har betrodd kommisjonen sine fortellinger. Også en rekke foreninger, institusjoner og organisasjoner har bidratt til å belyse hvordan fornorskingspolitikken har preget miljøene og hvordan det fortsatt har konsekvenser i dag.

– Offentlige myndigheter sammen med andre ansvarlige for fornorskingspolitikken må erkjenne at det har vært begått urett overfor gruppene som er omfattet av kommisjonens arbeid, og vise vilje til å ta et oppgjør, sa kommisjonsleder Dagfinn Høybråten da han overleverte rapporten til stortingspresidenten.

Vil ha kompetansesenter og språksatsing

Kommisjonen foreslår flere tiltak som skal bidra til økt kunnskap og forsoning:

  • Etablere et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk.
  • Mer kunnskap om fornorskingspolitikken må inn i skolen og høyere utdanning.
  • Nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
  • Språkopplæring på kvensk og samisk gjennomgående fra barnehage til voksenopplæring.
  • Nordisk samarbeid om kultur, språkutdanning og produksjon av læremidler.
  • Stortinget må følge opp forvaltningen. Kommisjonen vil ha en gjennomgang av hvorfor vedtatt minoritetspolitikk ikke følges opp og etterleves.

– Skulle glemme sin egen kultur

Arbeidet har tatt fem år. Oppdraget har vært å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom fornorskingspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet. Fra da og fram til 1960-tallet førte norske myndigheter en målrettet fornorskingspolitikk mot samer og andre minoriteter.

– Det var en assimilasjonspolitikk uttrykt som et politisk program med tiltak for å få språklige, etniske og religiøse minoriteter i Norge til å gi opp sine språk og kulturelle særtrekk, sa Høybråten.

– Dette har skjedd gjennom oppmuntring, tvang, diskriminering, usynliggjøring og motarbeiding av minoriteters språk og kultur – for at de skulle gjøres norske, og samtidig forkaste, skjule eller «glemme» sin egen kultur, fortsatte han.

Språk forsvinner

Selv om fornorskingspolitikken etter hvert ble avviklet, ble mange holdninger og samfunnsstrukturer videreført, viser rapporten. Kommisjonen slår fast at mange samer og kvener gradvis eller fullstendig har sluttet å snakke sine opprinnelige språk.

  • Nordsamisk har blitt et truet språk.
  • Kvensk, lulesamisk og sørsamisk er alvorlige truede språk.
  • Ume-, pite-, og skoltesamiske språk har svært få brukere igjen i Norge. Språkene anses som tapt hvis ikke tiltak kan bidra til å snu utviklingen.
  • For skogfinner er språkskiftet allerede et faktum. Det finnes ikke lenger finskspråklige skogfinner som lærer finsk hjemme.

Konfliktsaker pågår

Press på primærnæringer og konflikter over arealbruk er også viet plass i kommisjonens arbeid.

Det siste året har samiske reindriftseieres kamp mot vindmøllene på Fosen satt ny fart i samenes kamp for aksept som urbefolkning. For fornorsking er noe som fortsatt pågår, sier en av reineierne på Fosen, Sara Emilie Jåma, til NRK.

– Fornorsking av samer tenker kanskje mange foregikk før og hører historien til, men jeg vil påstå at den fortsatt foregår, sier hun.