Anmelder kommunedirektør for brudd på tjenesteplikten

– Denne saken er så grov at vi har valgt å gå til anmeldelse. Brudd på offentlighetsloven, og også grove brudd, er et stort og gjentakende problem over hele landet. Presseforbundet har derfor i flere år argumentert for at det er behov for sanksjonsmuligheter for grove brudd på loven. Det tror vi vil føre til bedre etterlevelse. Når det ikke finnes noen slike, er straffelovens bestemmelser om brudd på tjenesteplikt den eneste muligheten, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Valgte å bryte loven

I slutten av mai fikk Kautokeino kraftig kritikk av Statsforvalteren i Troms og Finnmark for sin behandling av en innsynsklage fra Kommunal Rapport. Fire ganger måtte Statsforvalteren be kommunen om å overlevere dokumentene, slik at innsynsklagen kunne behandles av overordnet myndighet. Først etter fem måneder etterkom kommunen anmodningen, og til Kommunal Rapport uttalte konstituert kommunedirektør Karin Hætta at de valgte å bryte loven.

– Vi var klar over at dette var et brudd på offentlighetsloven, men det var slik vi valgte å gjøre det. Det finnes ingen sanksjoner for å bryte loven, og vi tenkte at vi bare skulle avvente og ta den kjeften vi eventuelt får, sa Hætta i slutten av mai.

Kommunedirektør Karin Hætta i Kautokeino kommune har foreløpig ikke sett anmeldelsen fra Presseforbundet.

– Jeg har hørt at jeg har blitt politianmeldt, men jeg har foreløpig ikke sett noen anmeldelse. Jeg kan ikke kommentere saken før jeg har sett anmeldelsen, sier Hætta.

– Ikke formildende

Presseforbundet viser til at kommunedirektøren ha i en redegjørelse på kommunenes egne hjemmeside opplyst at de ikke holdt tilbake dokumentene for bevisst å forsinke behandlingen, men fordi de var usikre på hvordan de burde behandle saken og fordi de mener det er behov for et vern av varslingssaker «til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver». De viste også til misnøye med at statsforvalteren tidligere hadde gitt innsyn i et dokument relatert til samme sak.

– Vi mener det ikke er formildende. Hele systemet er avhengig av at kommuner og offentlige organer forholder seg lojalt til klageinstansene og stoler på at de behandler sakene forsvarlig. Kommunene kan ikke sette seg over gjeldende lovgivning fordi de er faglig uenige i et spørsmål, sier Floberghagen.

– Hvis en slik praksis som Kautokeino har lagt seg på her brer seg i det offentlige, vil det ha svært alvorlige konsekvenser for innsynsretten.

Anmeldelsen retter seg både mot kommunen og kommunedirektøren.

«Ingen tvil»

Norsk Presseforbund ytret seg også sterkt kritisk til kommunedirektørens uttalelser og handling. Presseforbundet har nå valgt å anmelde både kommunedirektøren og kommunen for brudd på straffelovens paragraf 171 om tjenestefeil.

«Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som utøver, eller bistår ved utøving av, offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt», heter det i loven.

Presseforbundet viser til at de sentrale spørsmålene i saken er om tjenesteplikten er brutt, og om det er snakk om et grovt brudd. Blant annet viser Presseforbundet til en uttalelse fra Sivilombudet en lignende sak fra 2017, der det vises til at underinstansen har plikt til å oversende de aktuelle dokumentene i en klagesak til klageinstansen.

«Etter gjeldende rett er det ingen tvil om at kommunen hadde plikt til å sende over dokumentene, og det foreligger et tjenestebrudd», skriver Presseforbundet i anmeldelsen.

Demokrati og åpenhet

Presseforbundet viser til at kommunens egen oppfatning av innsynsspørsmålet er uvesentlig for saken, og at spørsmålet blir om tjenestebruddet kan betegnes som «grovt», slik det er formulert i loven. Her viser Presseforbundet både til en proposisjon til Odelstinget fra 2007, og en dom fra Borgarting lagmannsrett fra 2021. Her poengteres det at det være et grovt avvik fra korrekt handlemåte for at vilkåret om tjenestefeil i straffeloven skal være oppfylt.

«Offentlighetsloven skal sikre borgerne innsyn i offentlige dokumenter, noe som innebærer at offentlige myndigheters virksomhet skal være åpen og tilgjengelig for allmennheten. Det sikrer demokrati, deltakelse, åpenhet og innsyn, og bidrar til å styrke tilliten mellom befolkningen og myndighetene», skriver Presseforbundet.

Det vises videre til at offentlighetsprinsippet er forankret i Grunnlovens paragraf 100 og er beskyttet i EMKs (Den europeiske menneskerettighetsdomstolens) artikkel 10.

«Ofte skyldes brudd på loven og dens plikter misforståelser. Det er det ikke snakk om i denne saken: Det er et bevisst brudd på plikten til å oversende dokumenter til klagebehandling», skriver Presseforbundet i anmeldelsen.

Støtter anmeldelsen

Professor Hans Fredrik Marthinussen ved det juridiske fakultetet i Bergen gikk i mai tydelig ut og mente at kommunedirektøren hadde begått en grov krenkelse av tjenesteplikten, og at hun burde anmeldes. Han synes det er bra at saken nå blir politianmeldt.

– Jeg støtter absolutt en anmeldelse, og jeg håper at politiet innser hvor viktig det er faktisk å slå ned på slike klare tilfeller. Innsynsretten er helt sentral i det norske demokratiet, og når denne retten saboteres som den er gjort i Kautokeino, så må det komme en reaksjon, sier Martinussen.

– Helt uakseptabelt

Professor Christoffer Conrad Eriksen ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mener også at saken er alvorlig.

– Det er uakseptabelt for en kommune bevisst å bryte loven. Det undergraver respekten for spillereglene i samfunnet og de demokratiske prosessene som ligger bak lovgivningen vi har, sier Conrad Eriksen.

Han mener også at det kan være fornuftig at politiet bør vurdere saken.

– Når ledelsen i en kommune gir uttrykk for at de har valgt å bryte loven, så gir dette grunn til å be politiet om å vurdere om det er begått en straffbar tjenestefeil, sier Conrad Eriksen.

– Bryter forvaltningsloven

Han peker på at det i denne saken tyder på at kommunen ikke bare har brutt offentlighetsloven, men også forvaltningsloven.

– Etter forvaltningslovens paragraf 33 har kommunen plikt til å sende sakens dokumenter til klageinstansen. Dette er en forutsetning for at det norske klagesystemet i forvaltningsretten skal fungere. At en kommune velger å sette seg ut over denne forutsetningen er helt uakseptabelt, sier Conrad Eriksen.

Kommunal Rapport gjør oppmerksom på at journalisten som har skrevet denne saken også er journalisten som har klaget avslag på innsyn inn til Statsforvalteren. Den samme journalisten er medlem av Pressens offentlighetsutvalg i Presseforbundet.