Svaret fra KS forsterker vår uro for barnehagene

I et innlegg i Kommunal Rapport forsvarer Helgesen forslaget om å fjerne de nasjonale reglene for økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Hennes viktigste argument synes å være at kommunene styrer fordelingen av midler i alle andre deler av det kommunale tjenestetilbudet, altså må de gjøre det i barnehagesektoren også.

Ingenting av det Helgesen skriver, er egnet til å dempe uroen som foreldre og barnehager opplever rundt disse forslagene.

For det er to helt vesentlige punkter som skiller barnehagesektoren fra de fleste andre områder der kommunene har full selvråderett:

• Barnehager har nasjonale, lovfestede krav blant annet til bemanning og pedagogtetthet, noe som sterkt påvirker kostnadene.
• Bare halvparten av tjenestetilbudet innenfor barnehage utføres av kommunene selv.

Realiteten i regjeringens lovforslag er at kommunene skal kunne fjerne plasser i private barnehager uavhengig av søkertall, og at retten til økonomisk likeverdig behandling i praksis blir avskaffet.

Dette svekker foreldres rett til selv å velge barnehage for sine barn. Dette svekker forutsigbarheten for ansatte i private barnehager. Og dette svekker barnehageeiernes forutsetninger for å jobbe med langsiktig kvalitetsutvikling.

Vi i PBL er enige i at kommunene skal kunne stille krav til private barnehager ut over de nasjonale minstekravene. Kommunene skal kunne redusere tilskudd i fall det finnes barnehager som ikke tilbyr ordnede lønns- og pensjonsvilkår.

Det skal også være mulig å satse ekstra i levekårsutsatte områder av en kommune uten at det utløser økte tilskudd for private barnehager i helt andre bydeler. Men alt dette kan gjennomføres uten at man samtidig etablerer et system som sparker beina under det viktige prinsippet om likebehandling av barn og barnehager.

I forrige uke ble regnskapstall for private barnehager for 2022 offentliggjort. Tallene viser at marginene i sektoren har stupt de siste årene. Driftsmarginen var i 2022 på under 1,7 prosent. Holder du enkeltpersonforetakene utenfor, hadde 45 prosent av barnehagene negativt årsresultat.

Dagens finansieringssystem har åpenbare mangler, og per i dag er ikke sektoren bærekraftig. Men løsningen kan ikke være å gi kommunene anledning til å kutte ytterligere i rammevilkårene.

I den forbindelse er det verdt å merke seg at KS aktivt oppfordrer kommunene til ikke å innvilge søknader om å dekke pensjonskostnader i private barnehager innenfor PBLs tariffområde. Dette er ikke fordi kostnadene i PBLs tariffområde er høyere enn kostnader som kommunen plikter å dekke. Årsaken er at Kunnskapsdepartementet ikke har villet ta stilling til om PBLs tariffavtale formelt oppfyller kravene for å være omfattet av søknadsordningen.

Får kommunene frihet til selv å bestemme kriteriene for finansiering av private barnehager, er det grunn til å tro at KS vil finne andre områder der de kan frita kommunene fra plikten til å likebehandle barn og barnehager.

Gunn Marit Helgesen uttrykker det selv befriende ærlig: «For KS er det viktig at kommunene fortsatt skal kunne velge å bruke og samarbeide med private barnehager dersom de ønsker det.»

Altså skal hver enkelt av de mer enn 2.600 private barnehagene i Norge være prisgitt at skiftende politiske flertall i deres kommune ønsker å ha dem der.

Det er – for å si det forsiktig – et svært dårlig utgangspunkt for å bygge kvalitet og mangfold i fremtidens barnehager.