Tror ikke på streik i år

Det sier han i en podkast som ligger på Unios nettsider.

– Ja, det er håp om det. Vi klarte jo det i fjor, sier Rønning-Aaby.

Han har klare forventninger til årets lønnsoppgjør.

– På grunnlag av det vi vet nå er det åpenbart at det er rom for en reallønnsvekst av betydning. Med en anslått prisstiging på 4,5 prosent i 2024 må det minst bli en reallønnsvekst på 1 prosent, altså en ramme på 5,5 prosent, sier Rønning-Aaby. 

Opptatt av rekruttering

Forhandlingssjefen understreker at lønn er viktig for rekrutteringen i offentlig sektor.

– Hvis offentlig sektor skal være konkurransedyktig i kampen om arbeidskraften i årene framover, må vi ha økonomiske rammer for lønnsoppgjørene som gjør det mulig å gi lønnstillegg slik at disse yrkene er attraktive, ellers vil ikke folk bli lærer, sykepleier, politi eller forsker, sier Rønning-Aaby.

Blant Unios medlemsforbund er både Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.

– Lønn og penger

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør.

– Årets lønnsoppgjør kommer til å dreie seg om lønn og penger, sier hun til egen nettside.

Følsvik gjentar mantraet fra tidligere år.

– Vi skal ha vår del av kaka. Så enkelt er det.

Ifølge LO-lederen blir viktig å bruke lønnsoppgjøret til å hindre at dyrtiden blir en ulikhetsmaskin.

– Vi har hatt en historisk høy prisstigning, og en historisk aggressiv rentepolitikk. Det er klart at mange av våre medlemmer setter sin lit til et solid lønnsoppgjør. Og jeg har ikke tenkt å skuffe dem, sier Følsvik.

Tre spørsmål

I mellomoppgjøret 2023 ble KS og de fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune enige om å sette av en pott til lokale lønnsforhandlinger ved hovedtariffoppgjøret i 2024. Hvor stor den lokale potten skal være, vil bli avtalt i forbindelse med hovedoppgjøret.

I debattheftet, som gir grunnlag for innspill til KS’ forhandlingsmandat i hovedoppgjøret 2024, stiller KS følgende spørsmål:

• Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024?
• Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk?
• Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen?

Kommunestyrer rundt om i landet behandler i disse dager spørsmålene i debattheftet.