Vi må legge til rette for at de unge kan delta

Demokratisk medvirkning handler ikke bare om deltakelse i formelle politiske prosesser. Det handler også om muligheten for å delta i strategiarbeid og utvikling av nye eller bedre tjenester. Ett eksempel er innsatsen for å forebygge og redusere ungt utenforskap.

Jo tidligere de unge blir involvert i en prosess, desto bedre blir både medvirkning og resultat. Engasjement er et gode for et lokalsamfunn uansett alder. Likevel er de unges stemme ekstra viktig. Unge mennesker er ikke bare framtidens beslutningstakere, de er også dagens samfunnsdeltakere.

Det må være et mål at det ikke tas beslutninger om de unges liv og fremtid uten at de selv er med. For å finne nye, treffsikre løsninger er det ikke bare demokratisk korrekt å slippe de unge til. Det er både nødvendig og smart.

Barn og unge er ekspertene på nettopp det å være barn og ung. Vi kan verken definere problemer eller jakte på de gode løsningene uten å trekke veksler på denne kunnskapen.

Det er altså ikke tilstrekkelig å lytte til de unges meninger. Det må legges til rette for at de kan delta aktivt og påvirke som spesialister og eksperter på det å være ung og ung tjenestemottaker. Det gjelder hele prosessen – fra problemutforskning til løsningsforslag.

Det må gi mening å engasjere seg, og det må skje noe om de gjør det.

Seks kommuner i Kongsvinger-regionen har siden 2021 fungert som et laboratorium for de unges medvirkning. Gjennom prosjektet «Ung inkludering» har kommunene etablert ressursgrupper satt sammen av unge med ulike erfaringer og personer fra hele lokalsamfunnet, som hver på sin måte er en del av hjelpeapparatet rundt de unge.

Ideen om å invitere de unge med, som likeverdige samarbeidspartnere i ressursgruppene, ble i første runde møtt med en viss skepsis. Kunne det virkelig være mulig å ha de unge med på lik linje med spesialistene som læreren, barnevernspedagogen og Nav-veilederen?

Ville det ikke kreve store tilpasninger for å gjøre møteplassene bedre egnet? Og hvordan ville de unge oppleve å være på samme arena som de «profesjonelle»?

Det vi har sett, er at de unge har både energi, motivasjon og vilje til å delta i endringsprosesser for å redusere ungt utenforskap. De ønsker å bidra, men er sjelden blitt invitert inn som likeverdige deltakere i samarbeidet. Dette til tross for den ressursen de kan og bør være.

De profesjonelles diskusjoner har lett for å konsentrere seg om systemenes behov og begrensninger, mangelen på tid, ressurser eller samhandling med andre tjenester.

Sitter de unge rundt samme bord, erfarer vi at dynamikken i samtalene endrer seg. Økonomiske rammer og lovverk erstattes av økt nysgjerrighet og felles utforskning av konkrete problemer med et ønske om å finne de gode løsningene i samarbeid. Felles forståelse blir nøkkelen til gode medvirkningsprosesser.

De unge går rett på sak. De ønsker å bli involvert, de vet ofte nøyaktig hva de unge trenger – og de forventer handling. Nå!

Unges deltakelse må bli noe annet enn glasur på kaka. For å få tak i de unges stemmer, må det legges til rette, oppmuntres og støttes. Derfor er det avgjørende at det etableres strukturer der de får en naturlig plass.

De unge ønsker å løse utfordringene der de er. Det betyr at vi andre må legge eksperthatten på hylla, og være tilgjengelige, også på de unges banehalvdel.

I Kongsvinger-regionen har kommunene gjennom arbeidet med «Ung inkludering» satt seg i førersetet for å være i front og finne de beste løsningene gjennom aktiv og kontinuerlig medvirkning fra de unge.

Det er etablert møteplasser og arenaer der de unge har funnet sin naturlige plass, og aktørene i hjelpeapparatet tar i økende grad utgangspunkt i de unges behov og muligheter.

Vi ser nå at det er viktig å begynne å tenke på nye måter.