Velferdspolitikken har havnet i rettssalen

Oslo kommune har tapt en rettssak mot de kommersielle velferdskonsernene Stendi og Norlandia. Alle som er skeptisk til kommersialisering av velferd, rettsliggjøring av politikken eller byråkratiets makt, bør ta fram notatbøkene.

Det rødgrønne byrådet (2015–2023) hadde politisk mål om å fase ut kommersiell drift av offentlig finansierte sykehjem. De ville ha offentlig og ideell drift, og reserverte derfor i 2020 et anbud for drift av 800 sykehjemsplasser for ideelle aktører. Da gikk de kommersielle sykehjemsselskapene til søksmål.

Det mest overraskende i dommen er at det faktisk ikke er byrådets mål om å prioritere ideelle som felte Oslo, men kommunebyråkratenes manglende evne (eller vilje?) til å forsvare dette målet. Dommen er et lærestykke i hvordan et byråkrati opplært i markedstenkning kan undergrave politikk som vil noe annet.

Hovedreglene i anskaffelsesregelverket er fri konkurranse. En reservasjon er derimot en prioritering av ideelle aktører over kommersielle, og et slikt tiltak må derfor begrunnes.

I et fatalt internnotat fra sykehjemsetaten i 2018 feiler de på dette punktet. Det er i hovedsak dette dokumentet kommunen ble dømt på.

I strid med det rødgrønne byrådets mål om å fase ut kommersielle aktører, argumenteres det i notatet for konkurranse mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører.

I dommen står det blant annet: «Snarere tvert imot synes gjennomgangen å vise at også Sykehjemsetaten selv mener at det best tilpassede tjenestetilbudet for alle brukere ytes ved at alle tre leverandørgrupper er representert.»

Byrådet, som nå utgår fra høyresiden, har vedtatt å anke dommen. Det er bra, men den det er ingen grunn til å tvinne tommeltotter fram til neste rettsrunde. Ei heller å la de kommersielle aktørenes få overdrive dommens betydning. Denne saken gjelder fortsatt kun dette anbudet. Det er fullt mulig å argumentere bedre for prioritering av ideelle enn det sykehjemsetaten gjorde i 2018.

Foreløpig ligger de kommersielle velferdskonsernene an til å vinne en dobbeltseier. Kort tid etter dommen falt i Oslo tingrett, trakk Helse Sør-Øst tilbake et lenge etterlengtet reservert anbud innen rusbehandling.

Nylig kom ny utlysning – nå som ordinært anbud som åpner for kommersielle.

Velferdskonsernene fører en beinhard interessekamp mot både offentlige myndigheter og ideelle aktører for å sikre seg lukrative velferdsmarkeder. I den kampen er rettssaker nå blitt et sentralt virkemiddel.

Norlandia-konsernet har også, sammen med Espira og FUS, saksøkt flere kommuner og staten for forskjellsbehandling i barnehagefinansiering. Søksmålet kom etter at regjeringen varslet gjennomgang av barnehageloven.

Regjeringens forslag, som hadde høringsfrist 1. februar, innebærer viktige skritt bort fra markedsmodeller over til politisk styring, og fra barnehageeieres rett til like tilskudd over til barnehagebarns rett til likeverdig tilbud.

Barnehagekjedene er i harnisk, men ser ut til å la de enkeltstående ta kampen for seg i offentligheten. Parallelt med det rettslige løpet kjøres det nå massiv lobbyisme og PR-stunts som underskriftskampanjer og framstilling av gårdsbarnehagene som de store taperne. Forhåpentlig er Kunnskapsdepartementet godt rustet mot både propaganda og rettssaker.

Den velferdspolitiske interessekampen er for lengst over oss. De kommersielle velferdskonsernene er ikke interessert i å slippe sine markedsandeler. Norsk velferd er blitt lukrativ business. Hver gang stat eller kommune forsøker å vri politikken bort fra markedsløsninger og kommersialisering, viser det seg at politiske mål ikke lenger er nok.

Det krever også vilje og evne til å ta opp kampen mot de kommersielle interessene i mediene, på bakrommet og nå også i rettssalene. Men alternativet er walkover-seier til velferdskonsernene og en stadig mer markedsrettet og kommersialisert velferd.