Veivedlikeholdet må intensiveres – men med lavest mulig klimaavtrykk

Norge har over mange år latt infrastrukturen forringes, og vedlikeholdsetterslepet av våre veier er betydelig og øker stadig. Økt behov for veivedlikehold, sammen med klimakrisen, gir krevende utfordring med å redusere CO₂-utslippet fra veivedlikeholdet.

For å håndtere både etterslepet i veivedlikeholdet og klimakrisen må Norge intensivere veivedlikeholdet og samtidig velge løsninger som bidrar til så lave CO₂-utslipp som mulig.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 30 prosent av fylkesveinettet i 2023 dårlig veidekke på grunn av mangelfulle strukturer og flere år med utilstrekkelig finansiering.

Fylkeskommunene har selv rapportert om dårlige veidekker i store deler av det fylkeskommunale veinettverket.

Statens vegvesen reviderte i 2023 etterslepet for fylkesveinettet til å ligge på 85–95 milliarder kroner. Resultatet av dette er et kolossalt vedlikeholdsetterslep som vil medføre enorme samfunnskostnader hvis det ikke gjøres noe.

I 2020 skjerpet Norge sitt reduksjonsmål for CO₂ fra minst 40 prosent til minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Dette innebærer et konkret utslippsmål på 23,1 millioner tonn innen 2030.

På veien mot klimamålene må vi alle gjøre vårt ytterste, og hver sektor må bidra. Selv om utslippene fra asfalt er små i det store bildet, vil en reduksjon her være et viktig skritt i riktig retning.

Hvis Norge iverksetter riktige tiltak, kan det redusere klimapåvirkningen fra veivedlikehold med opptil 50 prosent innen 2045. For å oppnå dette må vi finne en balanse mellom å øke asfaltproduksjonen til vedlikehold og utbedring av dårlige veier og samtidig minimere asfaltrelaterte utslipp.

I en rapport vi nylig har publisert, Scandinavia’s maintenance debt – The road to reduced CO₂-emissions in asphalt, peker vi flere tiltak for å oppnå dette:

1. Finansieringen av veivedlikeholdet må økes.

For å redusere det voksende vedlikeholdsetterslepet er det viktig med økt statlig og kommunal finansiering.

2. Finansiering av infrastruktur bør baseres på samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Den norske regjeringen bør instruere sine respektive veimyndigheter om å integrere nåverdiberegninger i nasjonale planer på en mer grundig og systematisk måte.

3. Statens vegvesen bør innføre strengere terskelverdier for CO₂.

Ved å vedta strenge miljøstandarder for anbud kan Statens vegvesen oppmuntre til omstilling til mer miljøvennlige løsninger, drive entreprenører til innovasjon og i siste instans oppnå en mer bærekraftig og kostnadseffektiv praksis.

4. Kommunene må følge opp de obligatoriske klimakravene i anskaffelser.

Implementering av de obligatoriske klimakravene i offentlige anskaffelser kan være et avgjørende skritt i riktig retning. De nye kravene gjaldt fra 1. januar 2024, men det er fortsatt en del forvirring rundt hvordan dette skal håndheves.

5. Offentlige anskaffelser bør fokusere på funksjonskrav.

Funksjonskrav sikrer ikke bare at den valgte asfaltløsningen er egnet for prosjektet, men oppmuntrer også til utvikling av miljøansvarlige praksiser og materialer, slik at industrien kan møte utfordringene med CO₂-reduksjon.