Trikser NHO Service med tall?

NHO ga nylig ut en Mulighetsstudie og konkluderer med store innsparinger for kommunene ved konkurranseutsetting. Jobo Personutvikling har gjennomgått og sammenliknet tallene for renhold med den forrige NHO-analysen som kom ut i 2013.

I en kronikk i Kommunal Rapport under tittelen Er NHO-analysene riktige?, gjennomgikk jeg tallene, stilte spørsmål ved deres holdbarhet og hvorfor NHO-prisene har økt med 60 prosent fra 2013 til 2016.

I et svar 29. april forklarer direktør Dag Ekelberg at den store prisøkningen i NHO-bedriftene ikke skyldtes kostnadsvekst, men at NHOs lave priser i 2013-rapporten ikke var basert på formålsbygg i sin helhet, men på administrasjonslokaler og kontorer, som har en vesentlig lavere kvadratmeterpris.

Dette er høyst interessante og viktige opplysninger.

Problemet er bare det at denne informasjonen ikke ble gitt I NHO-analysen av 2013. Der står det noe annet. Kostnadsanslaget er «basert på antall m² med formålsbygg i kommunen og typiske kostnader i kommune og hos private leverandører».

Kommuner, politikere eller andre som ønsket å sammenlikne, ville jo finne kommunenes kvadratmeterpris ved å dele de faktiske renholdskostnadene på antall kvadratmeter renholdsareal, og sammenlikne med NHOs enhetspris, lykkelig uvitende om at NHO-prisen var basert på kontorer og administrasjonsbygg og dermed vesentlig lavere enn det som var reelt.

På bakgrunn av dette feilaktige tallmaterialet konkluderte så NHO med at det var millioner for kommunene å spare på konkurranseutsetting, totalt 3,7 milliarder for renhold og eiendomsdrift.

Jeg finner derfor grunn til å stille spørsmålet: Driver NHO med triksing av tall?

I 2016-studien er det anslått at det er enda mer å spare, til sammen 5 milliarder på renhold og eiendomsdrift. Forutsetningen er imidlertid en NHO-beregnet kostnadsøkning i alle kommuner til 360 kroner per m² per år, fra 2013-analysen til i dag, hele 60 prosent i kommuner med over ca. 70.000 m² renholdsareal.

Men – er man blitt lurt en gang, så er man mer på vakt.

Har en slik formidabel kostnadsøkning virkelig funnet sted?

En storstilt konkurranseutsetting av renhold og eiendomsdrift, kan føre til at titusenvis av mennesker, gjennom virksomhetsoverdragelse, midlertidig blir overført til private firmaer. Om få år kan disse befinne seg i arbeidsledighetskøen og ha store problemer med å få ny jobb.

Bak tallkolonnene befinner det seg altså mennesker, enkeltmennesker og deres familier.

Konkurranseutsetting har også en annen pris. Den kommunale renholdsorganisasjonen og drifts-/ vedlikeholdsorganisasjonen har et stort potensial og synergieffekter som kan frigjøres gjennom utvikling og samhandling, som etter min oppfatning og erfaring langt overgår eventuelle besparelser ved konkurranseutsetting. Dette potensialet, som er av stor verdi for kommuner og samfunn i årene framover, vil gå tapt gjennom konkurranseutsetting, og er kanskje ikke mulig å reversere.