Ta strømmen av børs, kommunepolitikere!

Sju ulike energikommisjoner har snakket i det vide og brede om kraftmarkedet. Hvordan krigen i Ukraina påvirker prisene, hvordan Tysklands beslutning om å stenge for atomkraft påvirker etterspørselen, og hva som er handlingsrommet innafor EØS-avtalen.

Ingen stiller seg spørsmålet om hvordan man kan ta strømmen av børs og sørge for politisk kontroll over strømmen og rimelige strømpriser i vårt land, slik det var før energiloven kom i 1993. Den gang ble strøm priset slik vi priser vannet vi får i springen i dag – til selvkost. (Denne teksten omhandler ikke konsesjonskraft, som er regulert i eget lovverk.)

Aller først: Må strømmen selges på kraftbørsen? Nei, ifølge Statkraft og Nor Pool.

Statkraft svarer i e-post fra Anders Berg-Hansen i informasjonsavdelingen:

«Det stemmer at norske kraftprodusenter ikke er pålagt å selge sin kraftproduksjon på kraftbørsen.»

Nor Pools kommunikasjonsdirektør Stuart Dispray gir et tilsvarende svar i en e-post.

Jeg mener at dersom det skulle være hindringer for å selge direkte til sluttbruker, ville Statkraft og Nor Pool opplyst om dette, da de er til stede i en rekke EU land.

Frem til januar 2023 var skattereglene et hinder for å selge strømmen rimelig til sluttbruker via strømselskapene. Da sa skattereglene at kraftselskapene måtte betale grunnrenteskatt av prisen per kWh som strømmen ble solgt for på kraftbørsen.

Det kunne ikke gå rundt å selge strøm til for eksempel 30 øre per kWh dersom man måtte skatte av en kraftbørspris på 2,30 kroner per kWh

I dag betaler kraftselskapene grunnrenteskatt av prisen som strømmen faktisk er solgt for. Dette gir kraftselskapene muligheter til å selge strøm direkte til sluttbruker via strømselskapene til en avtalt pris per kWh

Hvem er det da som bestemmer hvor og hvordan strømmen de produserer skal selges? Det er eierne.

Eierne av norske kraftverk er i hovedsak kommuner og fylker.

Lyse Energi AS eies for eksempel av 14 kommuner i Rogaland. Østfold Energi AS eies av 13 kommuner, samt Viken fylkeskommune.

I noen tilfeller er en kommune hovedeier av kraftselskapet, slik som Hammerfest og Elverum kommuner er i sine kraftselskaper.

Hvordan kan eierne av kraftselskapene bestemme om kraftproduksjonen skal selges på kraftbørsen til høystbydende eller direkte til sluttbruker til en politisk bestemt pris?

Innenfor hver valgperiode skal kommunene utarbeide en eierskapsmelding som forteller om prinsippene de skal forvalte sine eierskap på.

Gjennomgående står det i disse meldingene at kommunen skal styre sitt eierskap slik at det er samfunnsmessig bærekraftig.

Når kommunen er eier av et kraftselskap som selger strømmen til priser som må subsidieres av staten, er det vanskelig å se at kommunen oppfyller eierprinsippet om samfunnsmessig bærekraft.

Gjennom et kommunestyrevedtak kan eierkommunene i kraftbransjen instruere kraftselskapet om å selge strømmen direkte til sluttbruker via et strømselskap til en rimelig pris, slik at kommunen følger sine egne eierprinsipper.

Det å ta strømmen av kraftbørsen har flere elementer i seg.

For det første må kommunepolitikerne få kunnskap om og forståelse for at det er de som sitter med den politiske makta, at de kan bli enige om en rimelig fastpris, fatte vedtak og ta beslutninger til beste for det norske folk.

For det andre trengs enighet om at det er riktig og rettferdig å ta strømmen av kraftbørsen og selge den direkte til innbyggere og næringsliv i Norge til en rimelig pris. Det har som konsekvens at det blir mindre inntekter (og utgifter) til kommunene som er eiere i kraftselskapene, men gir billigere strøm for innbyggerne i Norge av vårt felleseie, vannkrafta.

For det tredje trenger vi en enighet om en rimelig pris på strømmen innbefattet diskusjonen om insentiver for å spare strøm og minske forbruket.

Nå må alle kommunepolitikere og kommuneadministrasjoner i krafteierkommunene i Norge handle. I første omgang må politikerne be administrasjonen utrede saken for å vise fram konsekvensene for innbyggerne og kommunens økonomi, samt bekrefte at det er kommunestyret som sitter med beslutningsmyndigheten. Sett i gang!