At vi bruker vår legitime stemmerett til å jobbe interessepolitisk for våre medlemsbedrifters beste, kan umulig være et demokratisk problem, skriver styreleder Pål Smits i Samfunnsbedriftene – her fotografert etter det omstridte ledervalget på landstinget.
Foto: Agnar KaarbøSamfunnsbedriftene fulgte spillereglene
Det er ikke et demokratisk problem at noen utøver sin demokratiske rett. Det er derimot et demokratisk problem at de som har laget spillereglene, begynner å betvile spillets utfall.
Pål SmitsPå landstinget tidligere denne måneden ble Samfunnsbedriftenes stemmer utslagsgivende i gjenvalget av Gunn Marit Helgesen (H) som styreleder i KS. Det har falt enkelte tungt for brystet, i all hovedsak den politiske fløyen som ikke fikk sin lederkandidat valgt.
Status er at både landstinget og hovedstyret ønsker at Samfunnsbedriftene skal ha stemmerett ved ledervalg i KS.
I innlegg i Kommunal Rapport mer enn antyder Ådne Naper (SV) og Ståle Grøtte (Ap) at Samfunnsbedriftenes delegater misbrukte sin vippeposisjon til å velge feil kandidat.
Naper mener at vi viser forakt for politikken når vi bruker vår stemmerett, mens Grøtte mener det utgjør et betydelig demokratisk problem. I sitt innlegg kommer Naper med ganske drøye beskyldninger for å støtte opp om sitt budskap, men det skal vi la ligge for å konsentrere oss om det som er kjernen i dette. Og det er at Naper og Grøtte selv har laget spillereglene som de nå ikke liker.
KS Bedrift ble etablert i 2001, og var en avdeling i KS fram til 2014, da vi ble skilt ut som en egen arbeidsgiver- og interessepolitisk organisasjon. I 2020 skiftet vi navn til Samfunnsbedriftene.
Allerede som avdeling i KS, hadde bedriftsrepresentanter stemmerett i KS’ styrende organer. Dette valgte landstinget – som er KS’ høyeste organ og vedtar organisasjonens vedtekter – å videreføre også etter at KS Bedrift ble utskilt som egen organisasjon.
På landstinget i 2020 ble stemmeretten justert, slik at våre representanter ikke lenger hadde stemmerett ved valg av hovedstyre eller vedtektsendringer, og heller ikke var representert i valgkomiteen.
Landstinget valgte likevel å videreføre stemmeretten ved valg av leder og nestledere til hovedstyret. KS’ høyeste organ mener altså at bedriftsrepresentantene er en del av det demokratiske grunnlaget for å velge sin ledelse.
I 2023 ble det på ny satt spørsmålstegn ved Samfunnsbedriftenes stemmerett. Det endte med et vedtak i hovedstyret som videreførte bedriftenes stemmerett på valg av leder og nestledere.
På årets landsting ble det heller ikke gjort vedtektsendringer som endret dette. Status er derfor at både landstinget og hovedstyret ønsker at Samfunnsbedriftene skal ha stemmerett ved ledervalg i KS.
Så hva gjør vi? Jo, som en del av et legitimt demokratisk grunnlag, velger vi å benytte oss av stemmeretten. Og vi bruker den for å velge en ledelse som vi mener tjener den samlede KS-familien best – noe vi antar var hele poenget med å gi oss stemmerett.
Man kan si mye om politisk spill i prosessen mot å velge en politisk ledelse. Dette kjenner både Naper og Grøtte godt til fra egne partiorganisasjoner. Derfor er vi litt overrasket over at begge tydeligvis mener at den interessepolitiske organisasjonen Samfunnsbedriftene av en eller annen grunn skulle føle seg for god til å gjøre interessepolitiske prioriteringer når vi utøver vår stemmerett. Hvis landstinget ikke liker dette, har man alle muligheter til å endre vedtektene. Det har man aktivt valgt ikke å gjøre.
Samfunnsbedriftene er satt til å jobbe interessepolitisk for våre medlemsbedrifters beste. At vi bruker vår helt legitime stemmerett til å gjøre dette, kan umulig være et demokratisk problem.
Vi er derimot bekymret over at noen av de som har laget spillereglene, vil underkjenne spillets utfall bare fordi vi ikke sendte våre stemmer deres vei.