Norsk lokaldemokrati er i Europa-toppen

En ny rapport plasserer norsk lokaldemokrati i Europa-toppen. Men norske lokalpolitikere og offentligheten fikk i stedet servert uriktig kritikk fra KS-lederen om rapportens innhold.

Den 26. mars vedtok en enstemmig kongress i Europarådet en ny rapport om vårt lokaldemokrati. Norge får tydelig ros for at vi har et velfungerende lokaldemokrati, og at vi i all hovedsak oppfyller våre forpliktelser i henhold til charteret om lokalt selvstyre.

Rapporten peker på at Norge har fulgt opp flere av merknadene fra forrige gang vi ble undersøkt i 2015. Blant annet er lokalt selvstyre nå både grunnlovfestet og lovfestet, og kommuneloven lovfester noen prinsipper for statlig styring av kommunene.

Rapporten slår også fast at kommunene og fylkeskommunene har fått tydeligere adgang til å gå til sak mot statlige avgjørelser. Disse endringene innebærer et styrket lokaldemokrati og styrking av kommunalt selvstyre.

Norge får også ros for finansieringen av kommunene, for konsultasjonsordningen med KS og for den tillitsbaserte dialogen mellom statlige myndigheter, KS og kommunesektoren.

Alt dette hadde norske lokalpolitikere fortjent å få høre. Men i stedet var en annen, merkelig nyhet som slo gjennom i nyhetsbildet. Samme dag som rapporten ble vedtatt, rykket KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) ut i Dagbladet med følgende påstand: Norge får kritikk fra Europarådet for å gjennomføre folkeavstemninger om hvorvidt Søgne og Songdalen bør gjenoppstå som egne kommuner.

Dette kom veldig overraskende på oss i Kommunal- og distriktsdepartementet. Vi har nå gått grundigere gjennom rapporten, og vi kan fortsatt ikke finne noen grunnlag for Helgesens påstand i rapporten.

Tvert imot viser rapporten det stikk motsatte av hva KS-lederen hevder i oppslaget: Norge får ros for endringene i inndelingsloven som klargjør at departementet kan høre hva innbyggerne mener om grenseendringer gjennom folkeavstemninger.

Det er riktig at Norge får noen oppfølgingspunkter i rapporten, men det er for prosessen med avstemminger som den forrige regjeringen gjennomførte i sin kommunereform.

I rapporten ber Europarådet Norge tydeliggjøre reglene for å høre lokale myndigheter og innbyggere i forbindelse med grenseendringer, noe vi nå har gjort. Som nevnt er vi allerede i gang med dette med de vedtatte endringene i inndelingsloven fra i fjor.

Det er alltid verdifullt og nyttig med en vurdering fra Europarådet på tilstanden til det lokale og regionale demokratiet i Norge. Konklusjonen er gode nyheter for det norske demokratiet.

Da er det uheldig at KS-lederen skaper et feilaktig inntrykk. Det er ikke opplysende eller korrekt, men passer nok bedre til KS-lederens eget politiske standpunkt om kommunesammenslåinger.