Nå trenger vi fjernvarme

Kraftløftet som nylig ble lansert, har igjen satt søkelys på tilgangen til kraft i Norge. Det er bred enighet om at tilstrekkelig tilgang til kraft er en avgjørende faktor for industriutvikling og bærekraftig vekst.

Samtidig vet vi at kraftnettet er på bristepunktet. Debatten og løsningsforslagene dreier seg først og fremst om vind- og solenergiløsninger med innslag av energieffektivisering og atomkraft, men er dette løsningen alene?

Her i Norge opplever vi mange kalde vinterdager med lite sol og dagslys og minimalt med vind. På slike dager er strømbehovet vårt på sitt aller høyeste, og det er svært viktig at kraftnettet er dimensjonert for å tåle dette maksimale behovet. Det er disse vinterdagene som setter grensen for hvor mye industriutvikling og verdiskapning vi kan få til fremover.

Energieffektivisering er viktig, men det er også en langvarig og kostbar prosess som krever tid vi ikke har.

Statnett har varslet at transmisjonsnettet inn til Østlandet er fullt fram til 2030–35, men vi kan ikke sitte stille i tiår og vente på at utviklingen skal komme i gang. Vi må finne effektive og bærekraftige alternativer til strøm nå, og en av få løsninger som kan virke raskt, er fjernvarme.

Fjernvarmens infrastruktur ligger allerede på plass under bakken og kan enkelt bygges ut videre. I de største byene og tettstedene i Norge ligger det rør med varmt vann i konstant sirkulasjon.

Fjernvarme er fornybar energi som kan produseres døgnet rundt, uavhengig av vær og vind – også på de kaldeste, mørkeste vinterdagene.

Fjernvarme utnytter lokal overskuddsenergi fra blant annet avfallsforbrenning, kloakk, datasentre og treforedling, på en smart og effektiv måte. Ifølge Kraftløftet går hele 40 prosent av strømforbruket i Norge til oppvarming. Ved å flytte oppvarming fra strøm og over på fjernvarme, vil vi dermed redusere strømforbruket og samtidig frigi kapasitet i strømnettet.

Fjernvarmens systemverdi er unik, da én enhet fjernvarme frigjør fire enheter med strømkapasitet i nettet.

Ved å doble kapasiteten til fjernvarmenettet i Norge, kan vi etablere ny industri tilsvarende 30 industriparker, uten å øke kapasiteten til strømnettet. Det betyr mange nye arbeidsplasser, spart natur og redusert konflikt, men det er ikke mulig å få til uten en betydelig satsing på fjernvarme.

For å realisere dette unike potensialet, må vi gjøre som våre naboland, Sverige og Danmark, og legge til rette for utbygging av fjernvarme.

Energidepartementet signaliserte nylig til NVE at fjernvarme er et prioritert tiltak i 2024, og nå må ord bli til handling. Politikerne må omfavne og legge til rette for fjernvarme som en avgjørende del av Norges energistrategi, og de må gjøre det nå.

I dag er det for lite samarbeid og ingen helhetlig politikk, mens det vi trenger, er forutsigbare rammevilkår som treffer.

Det er en direkte sammenheng mellom politikernes evne til å tilrettelegge for økt utbredelse av fjernvarme og mulighetene for industriell vekst og grønn verdiskapning i Norge.

Vi trenger sol, vind og energieffektivisering i fremtidens energisystem. Vi trenger også mer varme, mer handling og mer fjernvarmenett. Hvis ikke risikerer vi at mulighetene for vekst forsvinner ut av landet.