Kompensasjon for kraftutbygging må gå direkte til kommunen

For vertskommuner for vann- og etter hvert også vindkraft har man fått på plass ordninger som kompenserer for ulemper og bruk av naturressurser. Slike ordninger er avgjørende for at vi igjen skal få bygget ut fornybar kraft som vi sårt trenger for klima, næringsliv og husholdninger.

Dessverre har en NOU om inntektssystemet for kommunene bidratt til en unødvendig usikkerhet om hvilke inntekter som kommer kraftkommunene til gode.

Bekymringen er knyttet til denne formuleringen i NOU-en om inntektssystemet fra 2022: «Utvalget foreslår at kommunenes inntekter fra konsesjonskraft og havbruksfondet, samt eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, bør utjevnes mellom kommunene».

Regjeringen vil følge opp med en stortingsmelding denne våren, og signalene tilsier at kraftkommuners inntekter vil være en del av vurderingene.

Inntektssystemet spiller en viktig rolle i fordelingen av inntekter mellom kommuner. Det er imidlertid helt avgjørende at ordninger som er en kompensasjon for lokale ulemper og bruk av lokale naturressurser går uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene. Dette må blant annet omfatte eiendomsskatt og produksjonsavgift for vindkraft.

I over hundre år har vi hatt ordninger som kompenserer vertskommunene for lokale ulemper i vannkraften. Slike ordninger begynner nå også å komme på plass for vindkraft.

Kommuner som har vann- eller vindkraft innenfor kommunegrensen og som har inntekter fra dette som kompensasjon for lokale ulemper, må ikke oppleve at disse inntektene trues. Forutsigbarhet og stabilitet for slike ordninger over tid er nødvendig for å sikre lokal støtte også til ny fornybarutbygging fremover.

Et bredt politisk flertall ønsker mer fornybar kraftproduksjon i tråd med det dramatiske behovet blant andre Energikommisjonen har pekt på. Fornybar Norge tror både regjering og opposisjon ønsker at prosjektutvikling og utbygging skal skje med god lokal forankring og i samråd med vertskommunene.

Det var historisk lave investeringer i ny kraftproduksjon i fjor, samtidig som kraftoverskuddet er ventet å bli spist opp av nytt forbruk fram mot 2030.

Etter at regjeringen fjernet en del usikkerhet i skattespørsmål, har selskapene nå varslet store investeringer. Men realisering av nye kraftverk forutsetter at kommunene er med på laget. Vi håper derfor stortingsmeldingen kan bidra til å fjerne usikkerheten som er skapt, og få på plass en bred enighet om at lokal kompensasjon må tilfalle kommunene med de faktiske inngrepene.

Brorparten av de kommende kraftutbyggingene vil finne sted i distriktene og gi verdifulle bidrag til inntekter og sysselsetting i Distrikts-Norge. Det skulle bare mangle at de kommunene som tar ansvar for å nå nasjonale målsettinger for klima, energi og arbeidsplasser, belønnes godt for det.