Svært mange ledere i sykehjem og hjemmetjeneste brenner for fag og utviklingsarbeid, men opplever nesten å drukne i administrative oppgaver, skriver Olga Espegren.

Svært mange ledere i sykehjem og hjemmetjeneste brenner for fag og utviklingsarbeid, men opplever nesten å drukne i administrative oppgaver, skriver Olga Espegren.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hvordan lede hundre ansatte?

Har lederne i din kommune tid til å lede, se sine ansatte og være pådrivere for endring?

Ledere på sykehjem eller i hjemmetjenesten kan ha ansvar for over 100 ansatte. Mindre lederspenn vil styrke muligheten for å få til endringer og utvikling mot mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

Lederspenn er antall personer man har økonomi-, fag- og personalansvar for.

I næringslivet har ledere ofte ansvar for maksimalt 10–20 medarbeidere. Er det 21 ansatte i en avdeling, deles avdelingen gjerne på to ledere. Det er en annen hverdag enn den vi kjenner fra kommunehelsetjenesten.

Utviklingen er kritisk, fordi presset på ledere i kommunehelsetjenesten øker.

Jeg treffer mange ledere gjennom jobben min som leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Agder (vest). Svært mange brenner for fag og utviklingsarbeid. Men de opplever nesten å drukne i administrative oppgaver, til tross for drømmen om en mestringsorientert ledelse som sikrer forsvarlige og gode tjenester til innbyggerne.

Mange kommuner i Norge har bestemt at ledelsesteorien de skal styre etter, er mestringsorientert ledelse. Det vil si en lederatferd som legger vekt på indre motivasjon, læring og utvikling ut fra medarbeiderens forutsetninger. Da må hvert enkelt ansatt bli sett.

Jeg har tro på mestringsorientert ledelse, men det er svært vanskelig når det blir mer enn 20–30 ansatte. Med over 100 ansatte er sjansen nær null, hvis man i tillegg skal utføre administrative oppgaver.

Høsten 2022 spurte vi ledere i kommuner i Agder om hva som skal til for at de er i lederjobben sin om fem år. Svaret som skåret høyest, var tid til fag- og utviklingsarbeid på arbeidsplassen. Dette var like viktig som å få tak i nok folk.

Utviklingen er kritisk, fordi presset på ledere i kommunehelsetjenesten øker. Antallet som skal ledes, vokser. Det er stort sykefravær i bransjen – noen steder over 25 prosent. Dermed er det også større behov for å skaffe og lære opp vikarer.

Én av mine ansatte, som har tidligere jobbet elleve år i samme bofellesskap, har hatt elleve ulike ledere på disse årene. Det var ikke alle ledere vedkommende traff engang, til tross for 70 prosent stilling.

I fjor la Helsepersonellkommisjonen fram utredningen «Tid forhandling». Den beskriver at medianen i lederspenn er 93 ansatte per leder i sykehjem og 59 i hjemmetjenesten.

Ansatte i disse tjenestene går i tredelt turnus, sju dager i uken. Det hører ikke til sjeldenhetene at deres leder kun treffer dem ved ansettelse og eventuelt medarbeidersamtale – hvis lederen rekker å prioritere dette.

Det er lite forskning på dette området, men forskere som har sett på registerdata i Norge på oppdrag fra KS, finner ikke så stor signifikant sammenheng mellom lederspenn og sykefravær. Så mange ledere i kommunehelsetjenesten lykkes med lederoppgaven på tross av ansvar for mange ansatte. Eller lykkes vi?

Utfordringen min går til politikere, toppledelse og beslutningstakere: Sjekk med avdelingsledere på sykehjem, i hjemmetjenester og bofellesskap i din kommune: Hva er lederspennet der? Spør lederne der om de har tid til å lede og å se sine ansatte og være pådrivere for endring!

Jeg tror mange ledere ville sette pris på å bli spurt og lyttet til.