Blindsone i lokaldemokratiet?

I høst ble jeg valgt inn som kommunestyrerepresentant for Venstre i Ullensaker. Det er et verv jeg er stolt av og tar på største alvor.

Da jeg ble spurt om å stille til valg, var jeg en stund i tenkeboksen før jeg sa ja. Hvordan blir det hvis jeg blir valgt inn i kommunestyret? Kan jeg gjøre en god nok jobb som folkevalgt?

For at vi som politikere skal kunne gjøre oss opp en mening om alt fra hvor det skal bygges i kommunen til hvor mange voksne det skal være pr. barn i SFO, må vi lese mange dokumenter som ledd i forberedelsene til møtene. Dette utgjør flere hundre sider til hvert møte.

For meg som blind og punktskriftsbruker (blindeskrift) kan dette by på store utfordringer. Dette skyldes at dokumentene er helt eller delvis utilgjengelige for personer med nedsatt syn som bruker skjermleser.

Noen av dokumentene er ikke tilgjengelige fordi det dreier seg om kart over områder, som naturlig nok er vanskelige å sette seg inn i som blind.

Dokumenter (tekst, illustrasjoner, tabeller) kan også være utilgjengelige/usynlige fordi innholdet er laget på en måte som gjør at maskinen ikke kan lese dem.

Hvor mye av informasjonen som ikke er tilgjengelig, varierer fra dokument til dokument. Dette fører i sin tur til at jeg ikke kan delta fullt ut i de demokratiske prosessene.

Om lag 20 prosent av verdens befolkning er funksjonshemmede – verdens største minoritet. Funksjonshemmede er underrepresentert på de aller fleste samfunnsarenaer, også i politikken. Årsakene til det er mange og helt klart sammensatte, men konsekvensene for den enkelte og samfunnet som helhet er store.

Det er bred politisk enighet i Norge om lov- og regelverk som gjør at alle offentlige organer må sikre universell utforming av sine IKT-løsninger, herunder dokumenter som er offentlig tilgjengelige.

I 2021 fikk Norge revidert likestillings- og diskrimineringslov og en egen lovbestemmelse med en utvidet forskrift med strengere krav til universell utforming av IKT. Lovendringen skulle blant annet sikre at EU-direktivet Web Accessibility Directive (WAD) ble innarbeidet i norsk lov.

Ifølge tre delrapporter fra Vista Analyse vil lovendringene ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt på 638 millioner kroner, mot kostnaden, som antas å være 150 millioner kroner.

Loven sikrer like betingelser for alle norske borgere, inkludert personer med nedsatt syn.

I 2023 gjennomførte det svenske selskapet Accessibility Cloud AB en gjennomgang av 160.000 dokumenter fra 354 norske kommuner. Undersøkelsen viser 1,6 millioner feil i dokumentene på kommunenes nettsider. Det gjør at mange innbyggere ikke kan tilegne seg informasjon som kommunen ønsker at innbyggerne skal ha tilgang til.

Min historie er ikke unik. Men jeg har vært veldig heldig med kommunen som gjør en innsats for at jeg skal få tilgang på den informasjonen jeg trenger som folkevalgt. Jeg har bidratt til å skape en bevissthet rundt behovet for universell utforming, og administrasjonen gjør en god innsats for at jeg skal kunne delta på lik linje med de andre folkevalgte.