Bernt svarer: Ettergodtgjøring avkortes krone for krone

SPØRSMÅL: I vår kommune har kommunestyret vedtatt en forskrift om godtgjøring og velferdsgoder. I denne er det blant annet en paragraf om ettergodtgjøring til folkevalgte. Her er det en bestemmelse som lyder:
«For det tilfellet av at vedkommende i løpet av disse tre månedene trer inn i ordinært arbeid bortfaller ettergodtgjøringen i sin helhet. Virkningstidspunktet er fra den datoen vedkommende påbegynte sitt nye arbeidsforhold».
Kommuneadvokaten har gitt uttrykk for at denne bestemmelsen er ulovlig, da den er strengere en lovens regel. Kommunedirektøren fremholder at dette er en praktisk og rimelig måte å avgrense retten til etterlønn på, og at det ligger innenfor kommunestyrets kompetanse å sette en slik begrensning.

SVAR: Bestemmelsen om ettergodtgjøring for folkevalgte hadde en litt kronglete reise før den ble vedtatt i sin nåværende form, og det er ikke rart at det oppstår usikkerhet, så jeg må ta dette litt punkt for punkt:
Utgangspunktet er bestemmelsen i kommunelovens § 8-6 om at
«Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet».
Dette betyr at man bare får slik godtgjøring hvis man søker om det, men det fremgår av sammenhengen og forarbeidene at har en folkevalgt søkt om etterlønn, har hen rettskrav på dette.
Samme sted sies det så at «Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen».