Lillestrøms nye storstue

Tekst: Lena Storvand/Felix Media
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

– Vi kaller det bare mini-Deichman, humrer Øivind Langset og Reidar Askildsen, med henvisning til Oslos største bibliotek.

Det er her, ved avisbordet på Lillestrøm bibliotek, at de er blitt stadig bedre kjent med hverandre. Tidligere var de litt på nikk, nå treffes herrene jevnlig for snakk og lesing med flere andre. Avtale trenger de ikke, for allerede et drøyt år etter åpningen i 2022 har biblioteket fått en rekke faste gjester med ditto vaner. Hver dag bruker mellom 1000 og 1500 mennesker biblioteket.

– Jeg begynte med det da jeg ble pensjonist, for da hadde jeg plutselig mer tid. Det er blitt en liten klan som møtes to-tre ganger i uka, forteller Øivind.

Før stakk han knapt nesa innenfor en bibliotekdør, mens Reidar alltid har vært flittig bruker. Nå er de begge glad i byens storstue.

– Et bygg som dette gjør at du skjønner hvorfor du betaler skatt, skryter de.

Kommune i vekst

Nettopp skattepenger var en av grunnene til at Lillestrøm kunne tråkke skikkelig til da biblioteket skulle realiseres.

– Vi er Norges niende største kommune og den kommunen i landet som, etter Oslo, vokser hurtigst. Vi vokser hurtig på næring og innbyggertall, rundt 95.000 per i dag, og har svært mange innbyggere i arbeidsfør alder. Det gir kommunen ganske høy skatteinngang, forteller biblioteksjef Sølvi Tellefsen, som har vært involvert i byggingen fra start. Bygget rommer bibliotek, kontorer, kulturskole og en stor øvingssal. Bibliotekets inventar og tekniske utstyr kom på ca. 25 millioner kroner.

Rett ved toget

Bygget ligger tvers overfor togstasjonen, for øvrig landets tredje mest besøkte kollektivpunkt, kun slått av Oslo S og Nationaltheatret. Bibliotekets naboer er et kultursenter og et ungdomshus, som alle knyttes sammen av en populær park.

– Biblioteket er plassert som en naturlig port inn til sentrum, et kvartal lenger inn begynner gågata, påpeker Tellefsen, som mener nettopp plasseringen er helt essensiell.

– Det skal være et bibliotek for alle i hele kommunen. Det hjelper ikke at et bygg er universelt utformet hvis det er kronglete å komme seg til det. Her kan du enkelt komme gående, syklende, med buss, tog, eller parkere i p-huset og ta heis.

Innholdsrik storstue

Biblioteket er bygget i tre etasjer. Den første er rigget som en møteplass, med informasjonsskranke, sittegrupper, avskjermede soner, og to scener – den ene bygget som et amfi, den andre med fleksibel innredning og lydisolerende teaterteppe. Andre etasje har en sone rettet mot barn og familier, med eget kjøkken. Etasjen rommer også en ungdomssone med et velutstyrt flerbruksrom – og bibliotekhage. Tredje etasje er den roligste arenaen, skreddersydd for læring, veiledning og møtevirksomhet.

Flittig brukt

Snaut halvannet år etter åpningen høsten 2022 er biblioteksjefen storfornøyd.

– Bibliotekloven slår fast at bibliotekene skal være for alle. Det betyr at de må være tilgjengelige – og gratis. Det var behov for en slik storstue her, vi traff en nerve hos innbyggerne, biblioteket er blitt et sted folk kommer for å oppleve noe, for å møtes, få hjelp, veiledning, sier Tellefsen.

Folk strømmer til biblioteket. I løpet av fjorten dager i november 2023 registrerte de for eksempel ca. 23.000 besøkende. Men Tellefsen & co nøyer seg ikke med at folk kommer til biblioteket. Biblioteket kommer også ut til folket.

– At kravene til universell utforming er innfridd, betyr likevel ikke at alle kan ta del i tilbudene våre. Med støtte fra Helsedirektoratet utviklet vi strømmetilbudet BibliotekTV. Slik kan folk få med seg arrangementer, selv om de er hjemme eller på en institusjon, forteller Tellefsen.

Direktoratet har også gitt støtte til digital opplæring. Den tilbys på biblioteket og i form av hjemmebesøk, da organisert via besøksbibliotekaren.

Selger hus

Bibliotekets sosiale bærekraft er også noe biblioteksjef Tellefsen er opptatt av. Derfor samarbeider biblioteket med eiendomsmegler om hussalg hver jul.

– Det er ikke hvilke som helst typer hus, men pepperkakehus. Husene lages av barnehager, selges til privatpersoner og næringsliv, og pengene går uavkortet til organisasjoner som jobber med barn.