Dette lærte kommunene av ekstremværet Hans

– Jeg har vært kommunedirektør i ti år, og vi har hatt kriser før, men jeg kunne aldri ha forestilt meg at elva kunne bli stå stor, sier Tore Isaksen i Ringerike kommune.

21. november arrangerte KLP årets siste digitale kommunekonferanse, der tema nettopp var ekstremværet, og hvilke konsekvenser det kan få ute i Kommune-Norge.

Da Hans traff Hønefoss, gikk elva nærmest amok. Ekspertene kaller en femhundreårsflom, ti ganger større enn en vanlig flom.

– På veldig kort tid måtte vi evakuere 2400 innbyggere. Det har ikke vært gjort siden krigen, og førte blant annet til at vi måtte flytte alle dem som har behov for hjemmetjenester fra kommunen til Klekken hotell, forklarte Isaksen.

Tok imot barn i bare bleia

Ordfører Marit Hougsrud i Sør-Aurdal opplevde at et skred tok et helt boligfelt i Bagn.

– Da måtte vi handle raskt, og endte med å åpne idrettshallen. At det var jeg som satt med nøkkelen, og derfor tok imot de evakuerte når kom, var egentlig tilfeldig. Men jeg er veldig glad for at det ble slik. Jeg så hvor redde de var. De kom med det de gikk og sto i, noen barn i bare bleia, forteller hun.

Tidligere ordfører i Nesbyen, Tore Haraldset, sier de egentlig er vant med mye vann, men at de nærmest ble oversvømt under Hans. Også der var de nødt til å bruke idrettshallen, og opplevde at de blant annet måtte flytte alle innbyggerne på et eldresenter midt på natten.

– Det er utrolig hvor fint det gikk, tross alt. Men krisen er ikke over hos oss. Det er fremdeles mange som ikke har kunnet flytte hjem og som fortsatt lever i usikkerhet, forklarer han.

Nok folk å spille på

Alle de tre kommunelederne er preget av opplevelsene disse augustdagene. Alle priser seg lykkelig over at de hadde gode beredskapsplaner, og at innbyggerne sto sammen når det sto på som verst.

– Ringerike er en stor, velorganisert kommune. Vi hadde en klar linjeledelse, og visste hvem som hadde hvilken kompetanse. I tillegg klarte vi på kort tid å stable på beina et medieteam på 6–8 personer. Det, sammen med frivilligheten, gjorde at det gikk bra, forklarer Tore Isaksen.

Ordføreren i Sør-Aurdal understreker viktigheten av fysiske møter, og det å informere de involverte hele tiden – også når det ikke er noe nytt.

– Vi lærte også at vi burde ha vært flere med fra starten. Selv gikk jeg helt tom etter noen dager uten å ha sovet eller spist, og ble bare sittende og gråte. Krisen forsvinner ikke selv om det er natt, så det er viktig at de som står i spissen også får mulighet til pauser, sier Marit Hougsrud.

Tore Haraldset på sin side er opptatt av at det er viktig å gjøre vedtak og handle i rett tid – og ikke i etterkant.

– For åtte-ni år siden bygde vi en flompark for å hindre at vann skulle komme inn i sentrum. Hadde vi ikke gjort det, ville hele byen ha vært under vann når Hans kom, frykter han.

Forebygging virker

Så hvordan skal kommunene planlegge for kommende kriser? Først og fremst ved å dele erfaringer og å forebygge, skal vi tro generaldirektør Kjetil Lund i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

– Det kan være vanskelig for en kommune å investere i sikringstiltak. Det er jo en kjempegod investering når krisen kommer, men man får ikke tatt ut verdien av investeringen dersom det ikke skjer noe, sier han.

Heldigvis finnes mange gode eksempler på at det fungerer. Et av dem er Mjøndalen kommune som har vært rammet av flom flere ganger. Denne gangen var det mye mer vann, mens skadene var mindre fordi kommunen har sikret bedre.

Dagmar Hagen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) understreker på sin side at naturen er vår beste venn.

– Vern av natur har ofte handlet om vern av sjeldne arter, men hverdagsnaturen er vel så viktig. Vi ser at for eksempel bygging av skogsveier har mye å si for hvordan vannet beveger seg, sier hun.

Hennes råd til kommunene er derfor å kartlegge den naturlige naturen og ta utgangspunkt i den når de planlegger.

– I noen tilfeller kan restaurering av vanlig natur være et godt forebyggingstiltak, sier hun

Se hele KLP Kommunekonferanse-sendingen om ekstremvær