Fremtidens buss kan være elektrisk og selvkjørende

Bussen som testes her, er liten og går sakte, men slik trenger det ikke bli i fremtiden. Teknologien som ligger i bunn, er ikke nødvendigvis annerledes for en buss av vanlig størrelse. Det er i utgangspunktet heller ikke noen teknologisk barriere å få bussen til å gå fortere enn de 13 km/t som er satt som maks fart mens bussen går rundt i Kongsbergs gater.

Samarbeid mellom ulike parter

I en rapport fra Multiconsult om autonom mobilitet (ekstern lenke) heter det at det «i 2030-2035 vurderes det som sannsynlig at selvkjørende kjøretøy kan stå for all kollektivtransport i Kongsberg - både rutegående og bestillingstransport.»

Rapporten som er laget på oppdrag av det fylkeskommunale kollektivselskapet Brakar, er laget for å finne ut om deler av busstilbudet på Kongsberg kan erstattes av selvkjørende (autonome) kjøretøy, elektriske sykler og bildeling. Bakgrunnen er at byens busslinjer ikke har særlig mange passasjerer.

Riktignok pekes det også på at det er knyttet stor usikkerhet til når selvkjørende kjøretøy kan fases inn som en ordinær del av kollektivtilbudet. I tillegg til teknologiske nøtter som skal knekkes, er det også behov for å endre det lovverket vi har i dag.

Testingen som nå skjer på Kongsberg er et samarbeidsprosjekt  (ekstern lenke) mellom Kongsberg kommune, Applied Autonomy, Nettbuss, Statens vegvesen og Brakar. Bussen har gått i rute i Kongsbergs gater fra 13. oktober. Planen er å fortsette ut mai i år. Bussen kjører en forhåndsprogrammert rute og stopper ved stoppesteder langs ruten hvor passasjerer kan gå av og på. Under testingen er det alltid en vert om bord som kan overstyre den automatiske driften. 

Da Kommunal Rapport var på besøk, var bussen tatt ut av ordinær drift på grunn av at bussen hadde problemer med å tolke brøytekantene som hadde vokst fram etter flere dagers snøfall i byen. Nye sensorer måtte prøves ut slik at bussen kunne forstå hva som er fortauskant og hva som er brøytekant. Systemutviklere var hentet inn fra bussprodusenten i Frankrike og nå er også den nøtten knekket.

– En suksess

Så langt er aktørene i prosjektet fornøyde.

– Vi har gjort veldig gode erfaringer. Det har vært en suksess. Vi har kjørt mye, og det har gått som forutsatt, sier næringssjef Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune.

Administrerende direktør Olav Madland i Applied Autonomy deler begeistringen. Hans firma skal få den selvkjørende bussen til å spille sammen med kollektivtransportløsningene. Det er Applied Autonomy som sitter på kunnskapen om autonomi, teknisk integrasjon og de har opplæring av vertene i bussen og den tekniske kontrollen av bussen.

– Vi kjører i trange gater med gateparkering og varelevering. Det er travle gater, jeg synes det har gått over all forventing, sier Madland.

For Madland er koblingen mellom næring og bærekraft viktig.

– Det er neste generasjons transportsystem vi jobber med her, i en veldig,veldig tidlig fase. Dette er ikke bare en teknologisk greie, dette er starten på omleggingen av et transportsystem som i dag er veldig mye basert på personer i privatbil noe som ikke vil være bærekraftig i 2035-perspektiv. Vi må finne nye løsnigner ellers blir det helt umulig for folk i bygene, sier han.

Også Statens vegvesen er opptatt av om selvkjørende kjøretøyer kan få en betydning i fremtiden, ikke bare som busser, men også som driftsmaskiner for eksempel til snørydding.

– Bussen inngår i et prosjekt i en større prosjektportefølje under et samarbeid. Vi har prosjekter på drift og vedlikehold, på varelevering og buss. Vi prøver å se disse litt opp mot hvordan man ser på byer og bærekraftig mobilitet. Det er ingen som kunne gjort dette prosjektet alene. Det er det at vi gjør det i fellesskap som gjør at vi får såpass gode resultater, sier seniorrådgiver Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen.

EU-prosjekt

I tillegg til de norske aktørene, er busstestingen en del av et EU- prosjekt kalt Sohjoa Baltic (ekstern lenke)

Kongsberg kommune er den norske partneren i EU-prosjektet. Kommunen har ansvaret for å kjøre et pilotprosjekt over ni måneder i et kollektivtranportssystem. Så Kongsberg er vertskap for aktiviteten.

– Kongsberg kommune er en teknologiby og vi er med på prosjektet for å sikre videre aktivitet i denne kommunen og regionen. Digitalisering, transport og automatisering er områder som vi er inne i fra før på andre områder. Vår oppgave som kommune er å tilrettelegge, vi er jo ingen kommersiell aktør. Vi jobber i team mellom aktørene. Det gjør det spennende for vi får ulike roller med ulik input og ulik kompetanse. Det er alt fra lokal næringsutvikling til en industribygger og til en samfunnsutviklingsaktør som vegvesenet er. Det gjør at vi får et veldig bredt perspektiv. Vi tenker helhet og det er spennende for oss. Vi fokuserer ikke på en liten del av et produkt eller en løsning eller teknologi. Vi setter det inn i en sammenheng i et samfunn. Vi skal være med på å bidra til et bedre samfunn,  sier Vaskinn.

I rene penger har kommunen gått inn med 1,2 millioner kroner fordelt over tre år. Statens vegvesen har gått inn med tilsvarende beløp i EU-prosjektet. EU-prosjektet består at 13 partnere og det skal kjøres tester i seks byer. Kongsberg er for tiden den eneste byen hvor testene er i gang. De andre kommer i gang i løpet av året.