Gjev pris til Trondheim kommune.

Gjev pris til Trondheim kommune.

Foto: Elin Svendsen

Trondheim er kåret til årets vannkommune

Trondheim kommune har lenge vært blant de beste på vann og avløp. Denne gangen holdt det til førsteplassen.

Trondheim er Årets bedreVANN-kommune 2020 fordi de gjennom målrettet arbeid i mange år, har oppnådd svært gode og bærekraftige VA-tjenester.

Det skriver interesseorganisasjonen for vannbransjen Norsk Vann i en pressemelding.

Kommunen leverer også gode og kostnadseffektive VA-tjenester til nabokommuner i regionen.

Trondheim er både glad og overrasket over prisen.

– Vi opplever et stort press knyttet til aktiviteter i nedbørsfeltet til drikkevannskildene. At vi er aktive her og begrenser forurensingen, mener vi er god ressursbruk som gjør at vi foreløpig har redusert behovet for kostnadskrevende rensetiltak ved vannbehandlingsanleggene, sier Odd Atle Tveit, avdelingsleder for vann og avløp i Trondheim bydrift.

De største best på vannforsyning

I 2020 var det 76 kommuner og 9 interkommunale vann- og avløpsselskap som deltok i Norsk Vanns årlige tilstandsvurdering, kalt bedreVANN.

Disse kommunene og selskapene sørger for vann- og avløpstjenester til 3,5 millioner innbyggere, og utgjør 75 prosent av de 4,6 millioner innbyggerne som er tilknyttet kommunalt nett i Norge.

Tilstandsvurderingen viser at de største kommunene er best på vannforsyning. Kvalitet og sikkerhet i vannforsyningen er ikke god nok i mange små kommuner, ifølge Norsk Vann.

«Det er imidlertid en utfordring å kunne si noe helt sikkert om dette, da datagrunnlaget i KOSTRA mangler tilstrekkelig dokumentasjon på hygienisk barrieresikring og alternativ forsyning», skriver Norsk Vann.

De mindre kommunene i Norge er i mindre grad deltakere i bedreVANN. Norsk Vann har derfor benyttet Kostra-data som grunnlag for å kunne si noe kvalitativt om resultatene i disse kommunene.

Slik er tilstanden i kommunene:

  • Uavhengig av størrelse har alle kommunene utfordringer med overholdelse av dagens rensekrav, men i 2020 var utfordringene størst i de største kommunene.
  • Investeringsbehovene i bedre rensing for å møte dagens og framtidige rensekrav samt utvidelse av kapasiteten, er størst i kommuner med over 5.000 innbyggere.
  • Utfordringene med vanntap i vannledningsnettet er fortsatt størst i de store kommunene. Det er imidlertid nettopp de store kommunene som har klart å redusere sine vanntap mest siden 2014. I de mindre kommunene er situasjonen uendret eller dårligere siden 2014.
  • De største kommunene har en ledningsfornyelse som er tilnærmet på nivå med behovet. Vedlikeholdsetterslepet er størst i de minste kommunene.
  • Forskjellen i gjennomsnittlig VA-gebyr mellom store og små kommuner er mindre enn forventet. I snitt er årsgebyret 1,4 ganger høyere i de minste kommunene enn de største.
  • Gjennomsnittlig selvkost i de minste kommunene er imidlertid 2,4 ganger høyere enn de største.
  • Dersom en ser på variasjonen i VA-gebyr innenfor hver kommunegruppe, er det større gebyrforskjeller mellom de mindre kommunene enn de store.
  • Det høyeste vann- og avløpsgebyret i 2020 var på 21.750 kroner (inkl. mv.) og middelverdien var på 10.241 kroner.
Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.