Skal få mer fakta på bordet før arealbruken endres

– Mange av de viktigste beslutningene på miljøområdet tas i planlegging av nye industriområder, hyttefelt, vindkraftanlegg og lignende. Med den nye veilederen for konsekvensutredning vil vi bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. Solid kunnskap om miljøkonsekvensene er en forutsetning for at det tas hensyn til dem, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

• Les også: Fare for at kommuner ofrer naturverdier

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal kommuneplanens arealdel konsekvensutredes. Her skal vesentlige virkninger av arealbruken for miljø og samfunn vurderes. 

Men dette gjøres ikke på en god nok måte, ifølge en rapport Menon Economics har utarbeidet for Miljødirektoratet.

Vurdert planer i 91 kommuner

I samarbeid med Sweco har Menon Economics i 2019 gjennomgått et representativt utvalg av konsekvensutredninger fra 91 kommuner fordelt på alle fylker. Også tilhørende planprogram og saksframlegg er vurdert, der dette har vært tilgjengelig. Utrederne har også intervjuet utvalgte fylkesmenn og kommuner.

• Les også: Nå har hver kommune fått sin arealprofil

Deres konklusjon er at «kvaliteten kan forbedres betydelig»:

• Konsekvensutredningene begrunner i liten grad fastsettelse av verdi, påvirkning og konsekvens for klima- og miljøtemaer. 
• Det redegjøres nesten ikke for usikkerhet og manglende kunnskap. Samtidig gjennomføres i liten grad supplerende undersøkelser for å øke kunnskapsgrunnlaget. 
• Seks av ti kommuner trekker ikke fram de største negative virkningene i oppsummeringene av samlede arealbruksendringer.
• Saksfremleggene presenterer korte tekster med lite informasjon om klima- og miljøtemaene. 
• Planalternativer for den samlede arealbruken eller for enkeltområder utredes i liten grad.

– Vil synliggjøre

På bakgrunn av rapporten har Miljødirektoratet nå utarbeidet en veileder om hva konsekvensutredninger og miljø og klima bør inneholde. Målet er at nasjonale og viktige regionale hensyn til klima, miljø og naturverdier blir bedre ivaretatt.

– Utredninger som gjøres etter den nye veilederen vil forhåpentligvis synliggjøre klima- og miljøkonsekvenser på en bedre måte enn dagens konsekvensutredninger, sier Hambro.

• Les også: Forsynte seg grådigst av matjorda

Veilederen forteller både hvilke forventninger som stilles til prosessen, hva slags kunnskapsgrunnlag som må skaffes til veie og hvilke vurderinger som må gjøres. Den gir også råd om hvordan kommunen kan finne gode løsninger og forebygge skadevirkninger på miljøet.

«Veilederen skal hjelpe utredere, kommuner og andre brukere å vurdere hvor store verdier som finnes i et område, og tydeliggjøre disse i planprosessen. Naturmangfold, landskap, kulturminner, vannmiljø og friluftsliv er eksempler på slike verdier. I konsekvensutredningen skal man vurdere hvor mye verdiene blir påvirket, og hvilke konsekvenser utbygging kan få for klima og miljø», skriver direktoratet.

Du finner Miljødirektoratets veileder for konsekvensutredninger her. 

Endret arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold på land, ifølge det internasjonale naturpanelet. I Norge antas hele 90 prosent av de truede artene å være negativt påvirket av arealendringer.