Kostnadsnøkler for samferdsel, særlig buss og bane, gjør størst utslag på fordelingen mellom fylkene i det nye inntektssystemet. Foto: Lisa Rypeng
Kostnadsnøkler for samferdsel, særlig buss og bane, gjør størst utslag på fordelingen mellom fylkene i det nye inntektssystemet. Foto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Så mye taper og vinner fylkene på nytt inntektssystem

Agder, Vestfold og Telemark og Viken taper mest på det nye inntektssystemet for fylkeskommunene. Men regjeringen demper virkningene kraftig, for å sikre fylkene stabil økonomi gjennom regionreformen.

Fylkenes inntektssystem

Inntektssystemet for fylkeskommunene brukes til å fordele rammetilskudd og omfordele skatteinntekter mellom fylkene, etter ulike utgiftsbehov.

Inntektssystemene for fylker og kommuner oppdateres jevnlig for å tilpasse det endringer i befolkningssammensetning, bosettingsmønster og infrastruktur, som påvirker utgifter. Det ble sist revidert i 2015.

Regjeringen foreslår å endre kostnadsnøklene for sektorene hvor fylkene har sine oppgaver.’

Videregående opplæring er den største fylkeskommunale sektoren, og utgjør om lag 55 prosent av den samlede kostnadsnøkkelen. Her er antall innbyggere 16–18 år det viktigste kriteriet. Regjeringen foreslår et nytt kriterium som tar hensyn til utgifter til lærlinger.

I samferdselssektoren utgjør tre delkostnadsnøkler til sammen 40 prosent av den samlede kostnadsnøkkelen. Det er delkostnadsnøkler for fylkesveier, buss og bane og båt og ferje. Det foreslås endringer i alle disse.

Kostnadsnøkkelen for tannhelse oppdateres i denne runden bare med nye tall.

I kommuneproposisjonen i dag legger regjeringen fram sitt forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene.