Her er lekkasjene om kommuneøkonomien
Nytt inntektssystem er den aller største endringen som kommer i statsbudsjettet som legges fram klokka 10. Her er oversikt over det som er lekket på forhånd.
Finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram budsjettet i Stortinget klokka 10.
Dette er hva som har vært lekket i forkant av budsjettet – og som sannsynligvis er det som legges fram om et par timer:
En rekke varslete endringer i inntektssystemet for kommunene. Det viktigste er knyttet til kommunereformen, og gulrøttene for å slå seg sammen (og tilsvarende straff for å bli stående alene). Enkeltelementene har vært offentliggjort tidligere, men nå kommer helheten. Nå kommer også oppdaterte kostnadsnøkler, som vil medføre at det kan bli nye «vinnere» og «tapere» i Kommune-Norge.
Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene ble presentert i kommuneproposisjonen.
Ifølge Kommuneproposisjonen blir det vekst i samlete frie inntekter på opp mot 4 milliarder kroner. Ifølge et budsjettseminar i KS onsdag kommer det inkludert i dette 300 millioner kroner til rusavhengige og deres pårørende. KS har beregnet at rundt 3 milliarder kroner av veksten i frie inntekter må gå til å dekke større og eldre befolkning, samt økte pensjonskostnader.
Investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser legges om. Neste år må 20 prosent av potten på 2,8 milliarder kroner gå til prosjekter som gir nye plasser, ikke bare erstatter gamle. Fra 2021 skal hele rammen gå til prosjekter som gir netto tilvekst. De nye tilskuddssatsene blir 1,73 millioner for en sykehjemsplass (1,98 mill. i pressområder) og 1,415 mill. for en plass i omsorgsbolig (1,62 mill. i pressområder).
– Også etter 2021 vil det være mulig å få penger til prosjekter som inneholder rehabilitering av gamle plasser. Men da må prosjektet bidra til en økning i antall plasser. En vil da bare få tilskudd for de nye plassene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Kommunal Rapports ukeavis i dag.
1,4 milliarder over fire år, med oppstart i 2017, for å gi tidligere hjelp til elever som sliter på skolen.
650 millioner kroner til vestlands- og sørlandskommuner for å få ned arbeidsledigheten. I dag er summen 400 millioner. Kommunene får 56.700 kroner for hver ledige arbeidssøker over snittet på 3,1 prosent. Ifølge NRK foreslår regjeringen å videreføre en tiltakspakke for å motvirke arbeidsledighet. Pakken skal være på om lag samme størrelse som i fjor, altså fire milliarder kroner.
148 millioner kroner til bosetting av mindreårige flyktninger i kommunene.
60 millioner kroner til å gi innvandrere med ikke-godkjent videregående skole fra hjemlandet rett til videregående skole i Norge. Helårseffekt fra 2019 på 235 millioner.
Endret bostøtteordning, slik at satsene justeres med prisutviklingen. Ventes å koste 100 millioner. Finansdepartementet varsler ‘bredere omtale’ av boligmarkedet i budsjettet.
Foreldre med kronisk syke barn skal få økonomisk støtte gjennom pleiepenger. Regjeringen setter av over 500 millioner i året til dette.
60 millioner til aktivitetsplikt for alle under 30 år som mottar sosialhjelp.
20 millioner kroner mer til rekruttering av psykologer i kommunene.
32 millioner kroner mindre i støtte til reguleringstannleger.
56 millioner kroner til et folkehelseprogram der særlig barn og unge er i målgruppa.