Frykter lavere inntekt fra eiendomsskatt
Høyere grunnrenteskatt til staten for vannkraftanlegg reduserer kraftkommunenes inntekter fra eiendomsskatt. Landssamanslutninga for vasskraftkommunar (LVK) vil nå ta saken opp med Stortinget.
Det er forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram sist uke, som får LVK til å reagere. Som en følge av skatteforliket som senker den alminnelige skatten på inntekt for selskaper og personer, må staten finne andre inntektskilder for ikke å tape penger. “Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme”, skriver Finansdepartementet i sitt forslag.
Hvor store tap kommunene risikerer som følge av endringen, har ikke departementet regnet på. Høyere grunnrente gir ifølge budsjettet staten 125 millioner kroner mer i inntekt. Vannkraftanleggenes eiendomsskatt er delvis knyttet til hva selskapene betaler i grunnrenteskatt – når grunnrenteskatten øker, faller eiendomsskatten.
“Finansdepartementet har ikke vurdert hvilken virkning dette får for vannkraftkommunene. LVKs erfaring tilsier at økning i grunnrenteskatten vil medføre en vesentlig nedgang i kraftanleggenes formuesverdi, slik at eiendomsskatteinntektene til vannkraftkommunene reduseres betydelig. LVK vil følge opp saken overfor Stortinget”, skriver foreningen på egne nettsider.
– Eiendomsskatt på kraftanlegg utgjør en betydelig del av eiendomsskattegrunnlaget for mange kommuner. Det er viktig at politikerne blir gjort kjent med sammenhengene. Resultatet av dette forslaget er altså økte skatteinntekter til staten og redusert inntekter til kommuner med kraftanlegg, sier ordfører i Rindal Ola T. Heggem (Sp) til Tidens Krav.
I statsbudsjettet varsler også regjeringen at de ønsker å endre regelverket knyttet til hva som tilhører kraftanlegg og nettanlegg. LVK går mot regelendringen og mener dagens lovverk er klart og derfor også forebygger konflikter – noe som er en fordel for både kraftbransjen og kommunene.