Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) opplyser at regjeringen foreslår 105 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å kompensere innstrammingene i arbeidsavklaringspenger. Foto: Terje Lien
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) opplyser at regjeringen foreslår 105 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å kompensere innstrammingene i arbeidsavklaringspenger. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen kompenserer AAP med 105 millioner

Strengere regler for statlige arbeidsavklaringspenger (AAP) har ført mange over på sosialhjelp. Regjeringen bevilger 90 millioner kroner i revidert budsjett til å kompensere kommunenes merkostnader. 

Lekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett 14. mai. Dette er allerede kjent:

* 250 millioner kroner bevilges for å forebygge forsinkelser og stans på Norges mest trafikkerte togstrekning mellom Asker og Lillestrøm.

* 200 millioner kroner til å bygge ned bomstasjoner og betale ut gjeld. 

* Ny tilskuddsordning til å bygge kjøkken på landets sykehjem. Staten tar halve regningen dersom en kommune velger å bygge kjøkken på sine sykehjem.

* Det settes av 30 millioner kroner for å opprettholde Veterinærinstituttets regionale nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes.

* 20 millioner kroner mer til istandsetting og bedre sikring av kirker.

* 15 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nav og 90 millioner til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP).

* Regjeringens omstridte endringer i pleiepengeordningen blir reversert fra 1. juli. Utgiftene til å fjerne tidsbegrensningen er anslått til å ligge på 13 millioner årlig. Det bevilges derfor 6,5 millioner ekstra i år.

* Opprettelse av et nytt register i kampen mot terrorfinansiering, hvitvasking og skatteunndragelse.

* 10,2 millioner kroner til undersøkelse av vergesaker etter at mange har sagt at de har fått vergemål mot sin vilje.

* 4 millioner kroner til å sikre bedre tilgang til legemidler.

* Engangsavgiften på biler eldre enn 20 år fjernes fra 1. juli. 

* Engangsutgiften for motorsykler reduseres med i gjennomsnitt 10 prosent fra 1. juli. Endringen er beregnet å gi 25 millioner kroner mindre i inntekter til staten årlig.

* Antall minoritetsrådgivere økes fra 38 til 49. Totalt er det snakk om 11 nye minoritetsrådgivere, 2 i ambulerende team og 2 administrative stillinger. Dette vil koste rundt 15 millioner kroner årlig. 

* 60 millioner kroner til den nye støtteordningen for gods på jernbane.

* 66 millioner kroner til økning av boutgiftstaket for dem som mottar bostøtte. Økningen vil gjelde fra 1. juli.

* 15 millioner kroner ekstra til aktivitetshjelpemidler for voksne. Den samlede potten til dette er dermed på om lag 65 millioner kroner.

* 100 millioner kroner ekstra til klimainvesteringsfondet Nysnø. Det gir fondet en samlet overføring på 500 millioner kroner i 2019. 

* 5 millioner kroner til fire nye pakkeforløp for ADHD, smertebehandling, utmattelsessykdommer og muskel- og skjelettlidelser.

* Sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende økes fra 75 til 80 prosent. 

* 100 millioner kroner til nytt utstyr i politiet. 88 millioner går til nye biler og annet nødvendig utstyr. 12 av disse er tiltenkt nye voldsalarmer.

* Rundt 16 millioner kroner i 2019 på 100 nye studieplasser og 10 millioner til styrking av videreutdanningstilbudet innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

* Regjeringen setter av 10 millioner kroner til et pilotprosjekt for et fritidskort som skal dekke deltakeravgifter til barns fritidsaktiviteter. Arendal og Vadsø skal være prøvekommuner.

* Regjeringen setter av 25 millioner kroner til fylkeskommunene for å støtte omlegging til nullutslipp for hurtigbåtene.

Det skriver Dagbladet, som har fått innblikk i endringene som legges fram i revidert nasjonalbudsjett tirsdag.

– Noe av den sterkeste kritikken har gått ut på at mange har mistet ytelsen før Nav har fått behandlet søknaden om videreføring. Derfor gir vi 15 millioner kroner ekstra til økt saksbehandlingskapasitet i Nav i revidert nasjonalbudsjett, sier arbeidsminister Anniken Hauglie (H) til avisen.

Mer til kommunene

Regelinnstrammingen har ført til at flere blir skjøvet over på økonomisk sosialhjelp. Mens arbeidsavklaringspenger er en trygdeytelse finansiert av staten, utbetaltes sosialhjelp av kommunene.

Hauglie opplyser at 90 millioner skal gå til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av AAP-endringene. Bevilgningen blir derimot ikke øremerket.

Nav har tidligere anslått at kommunene har fått 170 millioner kroner i økte utgifter til sosialhjelp.

Nedgang i utbetalinger

Fra årsskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. I tillegg stilles strengere krav til redusert arbeidsevne som følge av sykdom eller skade.

Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

I 2018 ble det utbetalt 32,1 milliarder kroner i arbeidsavklaringspenger. Det var en nedgang på 5 prosent fra året før.

(©NTB)