Sosialhjelpsutbetalingene øker i flere kommuner.

Sosialhjelpsutbetalingene øker i flere kommuner. 

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB

22.384 flere sosialhjelpstilfeller på ett år

Fra 2022 til 2023 økte antallet sosialhjelpstilfeller med 16 prosent.

159.051 personer mottok økonomisk sosialhjelp i fjor. 39.192 av disse forsørger barn under 18 år, viser de endelige Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå SSB. 

Fra 2022 til 2023 ble det 22.384 flere sosialhjelpstilfeller. Det tilsvarer en økning på 16 prosent. I antall er økningen størst i Norges mest folkerike kommuner: Oslo, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Stavanger.

Trenger hjelp i lang tid

60.084 sosialhjelpstilfeller trengte økonomisk sosialhjelp i seks måneder eller mer i fjor, viser Kostra-tallene. 19 kommuner mangler i oversikten; enten fordi de ikke har sendt inn tall, eller fordi SSB lar være å publisere dem av personvernhensyn.

De mest folkerike kommunene har også flest tilfeller som fikk sosialhjelp i mer enn seks måneder i fjor: Oslo (1.332), Bergen (522), Stavanger (407) og Kristiansand (390).

SSB skiller mellom sosialhjelpstilfeller og -mottakere, siden en person kan motta sosialhjelp i flere kommuner i løpet av et år.

Flest på nasjonal sats

Regjeringens veiledende sats for økonomisk sosialhjelp for enslig ble 1. juli 2023 økt fra 6.850 til 7.550 kroner. 35 kommuner lå ved årsskiftet lavere enn den veiledende satsen, viser Kostra-tallene for 2023. Lavest lå Bø kommune, med 6.494 kroner.

De aller fleste - 280 kommuner - holdt seg til den nasjonale satsen. 37 kommuner lå over. I toppen lå Bergen og Oslo, med henholdsvis 9.080 og 8.378 kroner for enslig mottaker.

Forskere: For lave satser

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har SIFO gått gjennom kunnskapsgrunnlaget for dagens sosialhjelpssatser. Rapporten, som kom i begynnelsen av mai, konkluderte med at dagens satser er for lave i alle brukergrupper. Den anbefalte at satsene for barnegruppa 11-17 år bør deles i to, siden det koster mye mer å ha en 17-åring enn en 11-åring.

Forskerne anbefalte også å gjøre mer presise og hyppigere prisjusteringer av forbruksområdene sosialhjelpen omfatter. Dessuten at det bør gjøres helhetlige vurderinger av hvilke varer og tjenester som bør dekkes hvert femte år.