Flere ledige mister retten til dagpenger

– Vi ønsker å vite mer om denne gruppen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB.

En arbeidsgruppe i Nav ble nedsatt før sommeren for å kartlegge de langtidsledige og finne ut mer om hva de gjør når maksgrensen på to år med dagpenger utløper. Arbeidet skal være ferdig i løpet av høsten.

– Hensikten er å finne ut hvem de er, hva slags behov de har og hva de trenger av hjelp for å skaffe seg en jobb, sier Hauglie.

Øker

Regjeringen anslår at et sted mellom 1.000 og 1.200 flere vil nå maksgrensen for dagpenger i år sammenlignet med i fjor, framgår det i Hauglies svar på et skriftlig spørsmål fra Senterpartiets Geir Pollestad.

– Antallet er relativt stabilt fra år til år, selv om det ikke uventet øker noe nå, sier hun til NTB.

Hauglie sier de som står i fare for å miste retten til dagpenger, utgjør om lag 1,5 prosent av alle ledige i én måned.

– Fire av ti arbeidsledige kommer i jobb etter to måneder. Av de langtidsledige er det nok mange med lav formell kompetanse, sier Hauglie.

Hun framholder at det viktigste regjeringen kan gjøre, er å legge til rette for flere jobber.

– Et annet grep som jeg vil skal bli brukt mer for ledige på tiltak, er lønnstilskudd. Det gir best overgang til fast jobb, mener statsråden.

Utlendinger

Økonomisk sosialhjelp er siste utvei for langtidsledige som har mistet retten til dagpenger og ikke kan forsørge seg selv.

– Men vi vet at mange finner seg en jobb når de når toårsgrensen eller lever på oppsparte midler en stund. Noen går over i pensjon, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, mens en stor gruppe utlendinger nok velger å flytte hjem, sier Hauglie.

Hvor mange utenlandske arbeidere som velger å vente ut dagpengeperioden i Norge før de flytter på seg, har ikke regjeringen oversikt over.

– Enkelte steder i landet, som i Rogaland, er det nok en ganske høy andel EØS-borgere i denne gruppen, sier hun. (©NTB)