Nå kommer kommunevise tall om fattige barn
En ny nettside skal gi alle tilgang til lokale tall over hvor mange som er fattige, hvem de er og hvem som står i fare for å bli fattige på ulike steder i Norge.
Fakta om fattige barn i Norge
I 2014 bodde 9,4 prosent av alle barn mellom 0 og 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarer om lag 92.000 barn og inkluderer hushold som har hatt lavinntekt over en periode på tre år.
Definisjonen av lavinntekt i Norge er at husholdningens inntekt er under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten i landet.
UNICEF-rapporten «Fairness for Children» bekrefter disse tallene. Rapporten definerer fattige som de 10 prosentene av befolkningen med lavest inntekt.
For barn i Norge handler fattigdom mye om å være ekskludert fra sosiale sammenhenger fordi man ikke har råd til å være med.
I 2015 lanserte regjeringen sin todelte strategi mot barnefattigdom.
Midlene er tiltak som reduserer effekten av fattigdom og økt forebyggende innsats for å motvirke at fattigdom går i arv fra foreldre til barn.
Kommuner og organisasjoner får i 2016 164 millioner kroner i tilskudd til ferie- og fritidsopplevelser og annet for 50.000 barn og unge.
Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som til uka lanserer det nye verktøyet som skal hjelpe lokale myndigheter med å bekjempe fattigdom lokalt.
– Her kan alle holde oversikten over utviklingen i egen kommune, sammenligne egen kommune med lignende kommuner, sammenligne fylker og så videre. Det er første gangen barnefattigdomstallene blir satt i en slik sammenheng, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til NTB.
Nettsiden vil også inneholde sammenlignbare data på bydelsnivå i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.
Såre tall
Den nye nettsiden tilbyr også tall for en rekke sårbarhetsfaktorer for den enkelte kommune eller det enkelte fylke, og muligheten til å sammenligne seg med andre også for disse. Sårbarhetsfaktorer kan være å motta sosialhjelp, ikke ha fast inntekt, bare ha en forsørger, lavt utdanningsnivå, at noen i husholdningen er uføretrygdet eller å ha innvandrerbakgrunn. Det varierer veldig fra sted til sted hvor stor andel av husholdningene som kan krysse av for én eller flere av disse faktorene.
Det kan være både ubehagelig og kanskje føles stigmatiserende å se tallenes klare tale, men Bufdir mener det først og fremst er svært hensiktsmessig:
– Når vi vet hvilke barn som risikerer levekårsutfordringer og sosiale begrensninger som følge av foreldrenes fattigdom, kan det settes inn riktige og målrettede tiltak mot disse barna, sier Trommald.
Utenfor
De siste tallene er fra 2014 og viser at rundt 92.000 barn i Norge lever i husholdninger som etter norsk definisjon er fattige. Hvis en husholdnings samlede inntekt er under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten på bostedet, blir det kategorisert som fattig. Det betyr at det som er normalinntekt ett sted, kan være definert som fattig et annet. Det er følgene av dette som er sentralt:
– Sosial ekskludering og manglende mulighet til deltakelse er blant de viktigste levekårsulempene som ofte oppstår for barn med foreldre som lever under den relative fattigdomsgrensa, sier Trommald.
Det er bred politisk enighet om at dette koster individer og samfunn mye, og at noe må gjøres. Virkemidler og hvor mye ressurser de skal koste er omdiskutert. En utfordring på lokalt nivå er å finne årsaken til akkurat deres problemer, ettersom disse kan variere veldig.
Indikatorene for barnefattigdom blir tema for Bufdirs arrangement under Arendalsuka onsdag, «Velstandsparadokset – Barnefattigdom i Norge».