Ill.foto: Colourbox.com
Ill.foto: Colourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Bare Finland slår Norge i Norden på lesing

Over halvparten av norske femteklassinger er på de to høyeste nivåene i leseferdighet, viser den nye leseundersøkelsen PIRLS. Bare Finland har bedre resultater.

Dette er PIRLS

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger og sammenligner leseferdighetene til elever rundt 10-års alder. I Norge vil det si elever på 4. og 5. trinn.

Norske eleverpå 5. trinn presterer på et høyt nivå i lesing. Sammenlignet med de andre nordiske landene skårer Norge bedre enn Danmark og likt med Sverige. Bare Finland presterer signifikant bedre enn Norge av de nordiske landene.

Over 8500 norske elever har deltatt i studien. PIRLS-undersøkelsen består av lesehefter med tekster og oppgaver samt spørreskjemaer til elever, foresatte, lærere og skoleledelsen.

Norge har endret hovedmålgruppe fra 4. til 5. trinn i PIRLS 2016. Det skyldes at norske elever tidligere var blant de yngste i undersøkelsen. Nå er de norske elevene jevngamle med elevene i de andre nordiske landene.

Den norske rapporten er skrevet av forskere ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger (UiS).

Norske elevers poengskår i PIRLS 2016 er 22 poeng høyere enn i 2006. Det tilsvarer et halvt skoleår. Jentene har hatt den største fremgangen, og har økt forspranget til guttene.

Tallene kommer fram i PIRLS 2016 (Progress in International Reading Literacy Study), som gjennomføres hvert femte år.

Undersøkelsen kartlegger leseferdighetene til elever i tiårsalderen, altså i Norge elever på fjerde og femte trinn.

Norske elevers poengscore ligger nå 22 poeng høyere enn i 2006. Jentene har hatt den største framgangen og har økt forspranget til guttene.

– Siden 2011 har Norge fått flere elever i toppsjiktet og færre elever på de laveste mestringsnivåene. De gode resultatene bekrefter inntrykket fra forrige PISA-undersøkelse, der norske 15-åringer også gjorde det svært bra i lesing, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

58 prosent er over middels

Andelen som lå over middels mestringsnivå har gått litt opp de siste fem årene, fra 52 til 58 prosent. 

– De gode leseresultatene er ikke tilfeldige. Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk vi mer fokus på grunnleggende ferdigheter. I tillegg har det vært en rekke nasjonale og lokale lesesatsinger, hvor både elever, lærere og foreldre er blitt engasjert. Det har rett og slett vært en formidabel lesedugnad i skolen som nå gir resultater, hevder statsråden.

Tallene viser også at elever med minoritetsspråklig bakgrunn leser bedre. Forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever har minsket. Ifølge Kunnskapsdepartementet har leseferdighetene økt betydelig for elever som “av og til” snakker norsk hjemme - tilsvarende nesten et halvt skoleår.

– Norge er det landet i Norden med minst forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever. Men også her gjør kjønnsforskjellene seg gjeldende, og minoritetsspråklige jenter leser betydelig bedre enn minoritetsspråklige gutter, forklarer Erik Bolstad Pettersen i Utdanningsdirektoratet i pressemeldingen.

PIRLS 2016 viser at antall bøker i hjemmet og foreldrenes utdanningsnivå har større betydning for elevenes leseferdigheter enn om de snakker norsk hjemme. Undersøkelsen viser ifølge departementet også at barn som har gått mer enn tre år i barnehage, i snitt har høyere leseskår enn barn som har vært kortere tid i barnehagen.

Utfordringer

Men det er fortsatt utfordringer. Andelen gutter på lavt nivå i lesing er fortsatt stor. Mens bare 6 prosent av jentene på femte trinn er på lavt mestringsnivå, gjelder dette nesten dobbelt så mange av guttene. Også blant minoritetsspråklige elever leser jentene bedre enn guttene.

– Dette bekrefter dessverre inntrykket av at guttene sliter mer enn jentene på skolen, sier Røe Isaksen.

Over 8.500 norske elever har deltatt i studien.