Innbyggere i Finnmark protesterer kraftig på sammenslåingen med Troms. Her fra Finnmarksvidda. Foto: Eivind H. Natvig
Innbyggere i Finnmark protesterer kraftig på sammenslåingen med Troms. Her fra Finnmarksvidda. Foto: Eivind H. Natvig
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Advarer mot at Finnmark ribbes for politisk makt

Sammenslåing med Troms vil føre til at Finnmark blir ribbet for stortingspolitikere og dermed politisk makt, advarer professor i statsvitenskap.

14. mai skal det være folkeavstemning i Finnmark om sammenslåingen med Troms, som Stortinget allerede har vedtatt.

Det er ikke rart at det er stor motstand mot å bli en del av et felles nordnorsk fylke, mener Asbjørn Røiseland, som er professor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet i Bodø. Til nettavisa High North News sier han at «elefanten i rommet» er valgordningen til Stortinget – som ifølge Røiseland sannsynligvis vil bli endret til å følge de nye fylkesgrensene.

– Slår man sammen to fylker, må man også endre valgdistrikt. Ellers vil man jo ha et valgdistrikt som ikke samtidig er en politisk arena, eller et politisk nivå. Da blir det heller ingen prosesser der som kan få frem politiske kandidater. Alt tyder jo på at dette vil bli endret. Det er dramatisk for Finnmark, sier professoren til nettavisa.

Poenget er at fylket i dag er kraftig overrepresentert på Stortinget, fordi Finnmark får god uttelling for geografikriteriet som brukes når de 169 representantene fordeles på fylke.

«Samtlige stortingsmandater skal fordeles på valgdistriktene. Fordelingen foretas av departementet hvert åttende år», heter det i valglovens §11-3. Der går det videre fram i hvor stor grad arealet skal være en faktor i fordelingen av mandatene.

Også i et nytt storfylke vil areal ha en effekt og gi flere representanter fra Troms-Finnmark enn innbyggertallet skulle tilsi. Men siden det bor godt over dobbelt så mange i Troms som i Finnmark, mener Røiseland at de fleste stemmene vil bli gitt til politikere basert i Troms.

– Det betyr at nesten alle representantene i rikspolitikken, i den nye regionen, nesten er dømt til å komme fra den mest folkerike delen. I lys av det er det jo lett å forstå at folk, særlig i Øst-Finnmark, er imot, sier Røiseland til High North News.

Fylkestinget i Finnmark sa for to uker siden nei til avtalen om sammenslåing, som forhandlingsutvalgene hadde kommet fram til ved hjelp av mekler og påtroppende fylkesmann for Innlandet, Knut Storberget.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sa den gang at hun forholder seg til Stortingets vedtak, selv om fylkestinget i Finnmark ønsker selvstendighet.

– Jeg kommer nå til å gå i gang med å nedsette en fellesnemnd og fortsette prosessen med sammenslåingen, kommenterte Mæland for to uker siden.