Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

TV-drømmen er himmelblå

En feelgood-familieserie på NRK, midt i beste sendetid, er alle kommuners drøm. Synlighet på film og TV kan gi bedre omdømme, flere turister, tilflytting og stolte innbyggere – hvis man klarer å fange opp synergieffektene.

NRKs «Himmelblå» er den meste sette norske dramaserien noensinne. Historien om alenemoren Marit, hennes to barn og kameraten Kim som reiser fra et stressende liv i Oslo for å drive restaurant på lille Ylvingen i Vega kommune på Helgelandskysten, fikk mange til å benke seg foran TV-skjermene.

Handlingen fenget, og bildene av fisketurer, solnedganger over blankt hav, fugleliv og hverdagsliv blant øyfolk og innflyttere fikk nordmenn til å legge reiseplaner. «Himmelblå» satte hele Helgelandskysten på kartet. Ja, hele Nord-Norge er blitt løftet, mener juryen bak Nordnorsk Markedsføringspris. I år gikk den til NRK og «Himmelblå».

Mange ville dra til lille Ylvingen med 23 innbyggere. Hele 15.000 besøkende kom etter første sesong, men øya var ikke helt som i TV-serien. Blant annet var det ingen restaurant der. Det har man gjort noe med i dag.

En «søring» har kjøpt brygga hvor restauranten i serien ligger og startet restaurant der. Kommunen har ordnet med toaletter og søppelhåndtering. Men øya har ingen overnattingsmuligheter, og det blir ikke lett å lage et reiselivskonsept som lønner seg økonomisk.

– Det må nok baseres på bestillinger og grupper som fraktes ut dit. Det må organiseres godt, sier reiselivskonsulent Hilde Wika i Vega kommune.

Men det Vega er mest opptatt av, er verdensarvstatusen. Øyene og fuglelivet er unikt og trekker mange turister hvert år – med eller uten TV-serie.

– Den viktigste effekten av «Himmelblå» for Vega, er at folk er blitt stolte av å være herfra, mener Wika.

– Vi ser det på utflyttede vegaværinger, også. Før kom de hjem én gang i året og spikret igjen vinduene på husene sine. Nå er de her flere ganger i året og setter husene i stand. Det er blitt status i Oslo å si man er fra Vega. Det kan gi effekt for turismen på lang sikt.

Filmbransjen trenger penger

– Det er denne sommeren vi kommer til å se full effekt av «Himmelblå» i reiselivet, tror produsent Trond Eliassen, styreleder i firmaet News On Request, som jobbet med Himmelblå-serien.

Han er også mannen som solgte inn øya Ylvingen til NRK. «Himmelblå» kostet 60 millioner å lage, og en tredel av pengene ble lagt igjen regionalt.

Virkningene av serien vil være langvarige, mener Eliassen. Nå har også reiselivsnæringen på Helgeland bygd seg opp til å ta imot et økt antall turister.

Eliassen mener politikerne bør engasjere seg mer aktivt i filmbransjen. Alle landsdeler har nå vært sitt filmfond og filmsenter, og produksjonene finansieres med mye offentlige midler. Dette er en bransje som er i ferd med å få fotfeste over hele landet, og som gir arbeidsplasser.

– Fylkeskommunen kan påvirke både kvantitet, kvalitet og litt innhold i filmproduksjonene. Når det offentlige pøser ut penger på film, må de kunne mene noe om det, sier Eliassen, som selv sitter i styret for Midtnorsk Filmsenter.

Eliassen er i gang med et nytt filmprosjekt i Sulitjelma i Fauske. Også her har kommunen hjulpet til med toppfinansiering og infrastruktur. Uten denne hjelpen, ville det ikke blitt noe av filmen om gruveopprøret.

– Det viktigste er at man har en god historie. Har man det, kan man gå i samarbeid med uavhengige filmprodusenter og vise interesse og forståelse for hele prosjektet. Slike samarbeid kan det komme mye bra ut av, er Eliassens råd til kommuner som vil blifilmlocation.

Thomas Stenderup, leder ved Den norske filmskolen på Lillehammer, er enig i at det kan bli gode filmer og god lokal markedsføring av filmer lagt til lokalmiljøer.

– Filmprodusenter er alltid desperate etter penger. Når kommuner og filmprosjekter kan ha gjensidig nytte av hverandre, er det en god ting. Men det må ikke være tvunget. Da blir det suspekt, sier Stenderup.

Han var selv med på å lage filmen «Maria Larssons evige øyeblikk», som ble spilt inn i Skåne. Filmen høstet mange priser og ble solgt til over 20 land. For markedsføringen av Skåne ble den viktig.

Økende filmturisme

– Synlighet, synlighet, synlighet. Det er det det dreier seg om.

Leder Maya Nielsen i Destination Fredrikstad og Hvaler er ikke i tvil. I hennes distrikt er det laget flere filmer og TV-serier; «Lange flate ballær»-filmene, én av «Olsenbanden Jr.»-filmene og TV-serien «Hvaler». Guiding til innspillingsstedene har det også vært. At dette har en effekt på turismen, er det liten tvil om.

– Filmturismen er økende. Folk vil se steder der populære filmer og TV-serier er spilt inn, sier Nielsen.

De siste årene har Hvaler hatt sin egen TV-serie på TV 2. Kommunen og fylkeskommunen betalte filmselskapet millioner for å få serien. Dette er også en trend.

– Kommunene står i kø for å få TV-serier. NRK og TV2 overlater til produksjonsselskapene å finansiere seriene. Den som betaler best, får tilslaget, sier Nielsen.

Unntaket er når NRK produserer selv. Da kan de ikke la kommunene investere i serien.

Et velvillig næringsliv som stiller med rekvisita, lokaler eller gratis hotellsenger for crewet, teller også med når steder velges.

Og hvem sier at kommunene ikke kan påvirke, når den er med og betaler? Etter første sesong av «Hvaler» var man misfornøyd med manglende skjærgårdsbilder. Det ble det tatt hensyn til i sesong to. Da var det flere små badescener og bilder av båter på glitrende sommerhav.

«Hvaler» har gått i to sesonger nå, og selv om den ikke har hatt på langt nær så mange seere som «Himmelblå», har busslaster med turister tatt turen til øyriket utenfor Fredrikstad som følge av TV-eksponeringen. Mange familier og par har svingt innom med bil og båt.

Serien har også økt interessen for bolig- og hyttekjøp i kommunen. Eiendomsannonsøren FINN.no registrerte en økning på 130 prosent klikk på eiendommer på Hvaler da serien gikk på TV.

Heftig og begeistret

Den kommunale filmfeberen begynte kanskje med dokumentarene til regissør Knut Erik Jensen om mannskoret fra Berlevåg i Finnmark. «Heftig og begeistret» fra 2001 ble en braksuksess. «Alle» ville til Berlevåg, og kommunen og næringslivet ble tatt på senga.

– Næringslivet fikk veldig lite ut av det, for vi var overhodet ikke forberedt på suksessen. Det var jo bare en film om mannskoret vårt, tenkte vi, forteller ordfører Janne Andreassen (Ap).

Over en halv million nordmenn så filmen på kino, og siden har den gått på TV mange ganger. Den ble også solgt til mange andre land.

Filmen fikk en oppfølger, «Sangens vinger», hvor vi fikk følge koret til New York, like etter 9.11. 2001.

– Vi fikk mange søkere til kommunale stillinger, og noen av dem vi ansatte, er herennå. Det er den viktigste effekten for kommunen, sier ordføreren.

Nå prøver Berlevåg igjen. For fremdeles kommer det utenlandske filmteam til kommunen for å filme mannskoret og den røffe naturen.

Mannskoret har fått et oppsving og rekrutterer nye medlemmer. Dermed har en privat stiftelse satt i gang en stor sangkorfestival, og de siste dagene av festivalen skal bli til en dokumentar som skal selges ut til Europa. Denne gangen skal kommunen være bedre forberedt.

– Dialog med næringslivet og en plan for hva man kan få ut av filmeksponeringen, blir viktig, sier ordføreren.

Et synlig bevis på den gamle filmsuksessen er kommunens slagord, som selvfølgelig er «Heftig og begeistret».

Mørketid og slabbedasker

«Himmelblå» og «Heftig og begeistret» ga Nord-Norge et løft. Dokumentarserien «Snøballkrigen» fra Vardø drar muligens i motsatt retning. Tirsdag ble serien om livet i byen avsluttet på NRK. Ca. en halv million TV-seere har fulgt med.

Dette er en dokumentar som ble tatt opp for snaut to år siden, og den viser livet i et forblåst og vinterlig Vardø. Persongalleriet har bestått av arbeidsløs ungdom som snur døgnet, tenåringsforeldre som ikke fullfører skolen, og en rørlegger og hans ansatte som sliter med å få oppdrag.

Den optimistiske tråden i serien er forberedelsene til den årlige snøballkrigfestivalen «Yukigassen», som betyr nettopp snøballkrig på japansk. Men etter første episode ble det ramaskrik.

– Et stort verre bilde av vardøværinger går det ikke an å presentere. Jeg ble uvel, sa Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Nordlys fulgte opp på lederplass: «Det vi kan håpe på, er at denne grusomme greia er et dramaturgisk grep fra filmskaperne, og at utviklingen heretter går i positiv retning.»

Debatten har rast om hvorvidt serien er positiv eller negativ for kommunen og innbyggerne. I Vardø synes mange det er stas å være på TV. Ordfører Rolf Einar Mortensen (Ap) er ikke helt sikker.

– Serien viser problemer hele kysten sliter med, ikke bare Vardø, sier han.

Han understreker at mye positivt har skjedd i byen siden serien ble tatt opp. Fiskeriene er på vei tilbake, og statlige arbeidsplasser er etablert.

– Vi skal finne ut hvilke synergieffekter vi kan få ut av TV-serien. Vi må prøve å vri det til noe positivt. Jeg tror folk blir nysgjerrige på Vardø etter å ha sett serien. De vil nok svinge innom når de er i nærheten. Da vil vi markedsføre det andre vi har – festningen, det nye heksemonumentet som avdukes i juni, den rike pomorhistorien og det unike fuglelivet, sier ordføreren.

Aktørene i serien har fått heltestatus.

– Rørleggeren var i Oslo og gikk på Karl Johan her om dagen. Han ble gjenkjent overalt, måtte skrive autografer og har aldri blitt påspandert så mye øl, ler ordføreren.

Positivt er det også at folk fra hele landet har meldt seg på til årets snøballkrig i slutten av mars. Hotellkapasiteten er sprengt, og private må åpne sine hjem for å gi de tilreisende en seng å sove i.

– Det vi ser nå, er at vi må bli flinkere til å samarbeide regionalt om reiseliv. Kommunene er små, og ikke alle kan ha alle fasiliteter. Under snøballkrigen, for eksempel, må noen av gjestenebo i Vadsø, 7 mil unna, og så busser vi dem hit, forteller Mortensen.

Film bygger omdømme

Seniorkonsulent Anne Irene Myhr ved Distriktssenteret hjelper daglig kommuner med å bedre sitt omdømme. Hun merker også interessen for film og TV-serier.

– TV-serier har selvfølgelig en markedsføringseffekt, og jeg tror det er kjempeviktig at deltakelse i en serie er ledd i en strategi. Kommunen må vite hva de ønsker å få ut av film- og TV-eksponeringen, sier Myhr.

Distriktssenteret har en omdømmeskole og ser at mange kommuner er interessert i omdømmets betydning.

– Mange håper at en TV-serie eller film skal gi dem et godt omdømme. Men omdømme skapes mellom forventninger og det du opplever at du faktisk får igjen. Ser vi en TV-serie, får forventninger om hvordan stedet skal være, drar dit og ikke finner det vi så på TV, kan veien til godt omdømme bli enda lengre, sier hun.

Av og til lages det filmer og serier uten at kommunen er involvert, og som ikke bare viser vakker natur. Vardø-serien er et eksempel på det.

– Da må man lage en strategi for å bruke oppmerksomheten til å vise fram noe positivt, dersom man ønsker å etterlate et annet inntrykk, sier Myhr.

Neste himmelblåkommune

Om noen uker kan en østnorsk bykommune sprette champagnen. Da avgjør NRK hvor deres neste dramaserie skal spilles inn. Det kan bli Kongsvinger, Hamar eller Skien.

NRKs krav er at stedet skal ha et stort sykehus, både by- og jordbruksområder, og at kjøretiden fra Oslo ikke skal være med enn tre timer. Det har vært kjent et års tid at NRK leter etter et nytt innspillingssted, og søknadene har ikke manglet.

Kongsvinger i Hedmark har vært aktivt på frieri. En slik dramaserie kan bidra til at kommunen når sitt mål om flere innbyggere. Kommunen har Norges eneste innbyggerrekrutterer, Dag Arnesen, og han har vist NRK rundt i byen. Den har mange av de locationene som serien trenger.

– Vi var tydelige på at vi vil legge til rette for en slik serie, og hvis det er noe de synes mangler, så ordner vi det. Vi tar kontakt med gårdeiere og får til de nødvendige endringene, for eksempel.

Kongsvinger har over 17.000 innbyggere og ønsker å vokse med 1 prosent i året. De trenger mennesker mellom 28 og 40 år, for forgubbingen er over landsgjennomsnittet. Markedsføring er middelet.

– Det er spennende å kunne hekte markedsføringen av kommunen på en slik serie. Vi selger jo kommunen som det skulle være en bedrift, sier Arnesen.

Han er ikke i tvil: Kongsvinger vil ta seg bra ut på film.