Klubbet og klart

Etter å ha lest ordfører Wiseths bok hvor han sier han blir kvalm av bystyremøtene, er det med en viss forventning vi inntar trønderhovedstadens bystyresal. Hva er det for en rabiat gjeng av sluggere som helt har tatt knekken på Marvin? Hva får vi se her i kveld? Slaget på Stiklestad?

Men akk. Enten er Marvins mage meget sensibel, ellers har han forspist seg på bamsemums. For dette var da ikke noe å få magetrøbbel av.

Saklig, humørløst og nøyaktig leser representantene opp innleggene fra sine manus. Her er det ingen som pleier den gode replikk. Det er kanskje derfor alle har utstyrt seg med opptil flere sukkertøyesker. Det knaskes, suges og bamsemumses for å holde humøret og konsentrasjonen oppe. Den eneste som unner seg litt slinger i valsen og en kommentar som løser opp stemninga, er Marvin selv. Ellers styrer han møtet med myndig hånd. Alle må holde taletiden. Ordføreren sitter ved et miksebord som kobler strøm til den enkelte representants mikrofon. Holder de ikke tiden, kutter Marvin strømmen. Ved hans side sitter en energisk sekretær med stoppeklokke. Fra 19.00 til 21.40 er ordføreren mest opptatt av å få avsluttet møtet.

- Æ e litt bekymra for framdrifta av møtet her, sier Marvin flere ganger og knar armbåndsuret rundt i neven.

Pukk og parlamentarisme
Det er et par store saker på kartet i dag. Den ene har vekket publikumsinteressen. Lia pukkverk skal utvide. Tungtrafikken på veiene rundt øker. Beboerne protesterer. Småpartiene støtter beboerne. Flertallet lar storsamfunnets behov for flere arbeidsplasser og industriekspansjon gå først.
Høyre argumenterer med at trafikken i Brattsbergveien ikke vil øke så mye, dessuten er beboerne blitt godt informert om utvidelsen. Nå må en beslutning tas.
Beboerne på galleriet protesterer høylytt. - Bare en tilfeldighet at vi fikk vite om dette, sier min sidedame.
Marvin skjeler strengt mot tilskuerne.
- Hvis dere ikke er stille, rydder vi galleriet, så dere står dere på ikke å ta ordet, sier han, og tilskuerne biter tenna sammen.
Lia pukkverk får utvide.Den andre saken som tar mye tid, er Nye Trondheim. Flertallet vil ha tjenestemodell, mens småpartiene og Ap argumenterer for sterke bydelsstyrer. Et forslag om å innføre parlamentarisme får også flertall, selv om endelig vedtak ikke kan skje før neste periode.

Den svarte ormen
Det er pause og matservering i storsalen. Ute er det mørkt og snøvær. Vi våger oss ut på en luftetur. Da ser vi en svart orm som bukter seg gjennom gatene. Den freser og roper.
- En, to, tre, fire, jæævla bystyre. Kampen fortsetter, leve Svartlamoen. Hus treng folk, og folk treng hus.
Det er et godt, gammaldags demonstrasjonstog som kommer styrtende mot rådhustrappa. Svartkledde ungdommer og ikke fullt så unge demonstranter holder appeller, mens taktfaste rop ruller inn i rådhuset. RVs representanter, Den Grønne og SV-ere kommer ut for å hilse demonstrantene velkommen. Vi føler oss hensatt til Oslo på åttitallet da lignende grupper kriget mot bystyret om Blitzhus og andre steder å være.
Svartlamoen tas opp i en interpellasjon mot møtes slutt. Skal vi ikke tenke oss om litt til før vi river de 14 husene på Svartlamoen? Nei, svarer Marvin.
- Skiftende flertall helt siden krigen har bestemt at dette området skal reguleres til industri. Nå ligger de siste 14 husene inneklemt mellom jernbanespor. Loddet er kastet. Vedtaket om rivning må iverksettes, sier Marvin.
Den svarte ormen kommer nok tilbake.

Sivmatter og slitt fløyel
Trondheim har de siste årene vært opptatt av å ta seg ut. Det har vært 1000-årsjubileum og stor fest, men vi tipper at de festkledde delegasjonene med fintfolk neppe ble geleidet inn i bystyresalen da byen skulle vise frem sine perler. Salen har det ikke vært gjort noe med siden 50-tallet, og den er ikke Norges tredje største by verdig. Prismekronene er flotte,men de slitte, røde fløyelsgardinene pynter ikke opp. Sivtapet og grønne vegger er heller ikke mye å feste blikket på.
De 85 representantene sitter trangt, og ordføreren hadde antageligvis måttet gå av uansett, for snart får han ikke plass bak miksebordet.
For tilhørerne er det trangt og hardt. En håndskreven lapp forteller at galleriet bare er dimensjonert for 22. En oppussing er vedtatt i formannskapet, får vi vite. Så får vi se om bystyret tør bruke 5 millioner på seg selv.
Tilhørerservicen består i at ordføreren sier både navn og parti på dem som skal snakke. Dessuten er det positivt at møtet går ut på radio, og at det går an å abonnere på bystyrekartene.
Det lå en bunke med ubrukte kart på ordførerens bord. Dem kunne dere vel lagt opp på galleriet? Dessuten tar vi gjerne imot en pose bamsemums og litt kaffe neste gang. Om ikke trønderhumoren svinger seg opp til trekrakkene og holder oss våkne.

Saklig, humørløst og nøyaktig leser representantene opp innleggene fra sine manus

Trondheim bystyre, 29.januar 1998
Kommunestyresalens miljø: 2
Tilhørerkomfort: 2
Tilhørerservice: 2
Representantenes framstillingsevne: 3
Sakskartets forståelighet: 3
Møteledelse: 5
Debatt (form og futt): 3

Totalt: 2/3

Antall saker: 21
Antall vedtak: 16
Møtes lengde (inkludert pause): 7 timer og 20 minutter
Antall representanter: 85
Antall fremmøtte: 85