Ensom slutt på skoledagen

- Torstein liker å lese og høre på musikk. Men når han blir passiv for lenge, går han inn i en nedadgående spiral. Da får vi hjem en masete og sutrete gutt. Det tar lang tid å hente ham ned igjen, forteller Torsteins mor, Gyrid Langsholt, til Kommunal Rapport.

- Torstein er veldig sosial, selv om han ikke kan snakke. Henter vi ham etter bare kort tid på SFO, får vi hjem en fornøyd gutt som nynner og danser.

Langsholt er kjempefornøyd med skoletilbudet til sønnen, takket være dyktige spesialpedagoger og lærere og et «naturtalent» av en assistent. Hun er med ham både i skoletiden og den første tiden på SFO. Også her har han det greit, mener moren.

Problemet er den siste halvannen timen. Da har både assistenten og de fleste større SFO-barna gått hjem, og Torstein blir plassert sammen med barn som er fire år yngre enn ham selv. De få SFO-ansatte som er igjen, har verken tid eller kunnskap nok til å klare å aktivisere den spesielle gutten, ifølge moren.

Torstein har atypisk autisme og er både intellektuell og tilbakestående på en gang. Han kan verken snakke eller skrive, men har kommet lenger inn i litteraturens og musikkens verden enn mange voksne gjør i løpet av hele livet. Samtidig trenger han å øve på hverdagslige gjøremål. Dette er også nedfelt i hans individuelle opplæringsplan, som blir fulgt opp i skoletiden, men på SFO.

- Jeg synes det er sløsing med tid og ressurser at SFO bare skal være tilsyn uten krav til pedagogisk innhold. Det er mye Torstein trenger å øve på, og SFO kunne vært en god arena for dette, mener Gyrid Langsholt.

Opplæringsloven pålegger kommunene å ha et SFO-tilbud til barn med spesielle behov ut 7. trinn. Den slår også fast at funksjonshemmede barn skal ha «gode utviklingsvilkår». Men hva dette konkret innebærer, har verken Storting eller regjering sagt noe om.

Hanne E. Witsø i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sier det veldig tilfeldig og ofte personavhengig hva slags oppfølging barn med spesielle behov får i SFO. Hun får mange henvendelser fra foreldre som ikke er tilfreds med SFO-tilbudet. Barna deres blir plassert sammen med mye yngre barn, og det er variabelt om barn for eksempel med atferdsvansker, får beholde assistenten fra skoletimene også i SFO.

- For mange foreldre har det vært en kamp å få et tilbud i det hele tatt. De føler seg tvunget til å være fornøyde. De er redd det går ut over barna hvis de klager, sier Witsø.

Hun påpeker at foreldrene til disse barna er avhengige av et SFO-tilbud i mange år, ikke bare de første skoleårene. Mange trenger et tilbud også i ungdomsskole og i videregående. Men kommunen har ingen plikt til å gi dem et slikt tilbud.

- Noen kommuner har et tilbud også etter 7. trinn, andre ikke. Det oppleves veldig utrygt for foreldrene. Resultatet er at mange mødre slutter i jobben eller reduserer arbeidstiden.

Witsøs inntrykk bekreftes av en ny undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Den viser at seks av ti funksjonshemmede barn har en mor som er hjemmeværende eller jobber deltid.

Noen kommuner dekker alle utgifter, når barn går i SFO ut over 4. trinn. Andre krever full betaling i alle år. Bosted avgjør dermed i stor grad den økonomiske belastningen ved å ha funksjonshemmede barn, fastslår Nord-Trøndelagsforskning i en rapport for FFO i 2006.

Mange foreldre oppgir at de er svært fornøyde med SFO-tilbudet, og at barna trives, men de ønsker at SFO-ene hadde flere ressurser og dermed et bedre tilbud.

For foreldre med barn med funksjonsnedsettelser er SFO ikke et frivillig tilbud, slik det er for andre. De ønsker seg et tilbud gjennom hele opplæringsløpet, med aktiviteter som kan heve barnets kompetanse og funksjonsevne, fastslår forsker Christian Wendelborg i rapporten.Gyrid Langsholt i Bergen opplever at den kommunale organiseringen er et hinder for et bedre SFO-tilbud. Selv har hun foreslått et opplegg der barn med lignende behov fra flere skoler får et felles tilbud, med bidrag fra musikk- og kulturskolen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner.

- Alle syntes det var en kjempeidé. Siden har det ikke skjedd noe, sier Langsholt.

- Det er veldig vanskelig å få til helhetlige løsninger, når kommunen er organisert med mange selvstendige enheter, med hver sin leder. Alle gjør bare det de må. Ingen har overskudd til å tenke på hva de sammen kan gjøre.