Ordfører Hanne-Berit Brekken (Ap) i Aure synes avstemningen om målform blir vanskeligere å forholde seg til enn den om fylkestilhørighet.

Ordfører Hanne-Berit Brekken (Ap) i Aure synes avstemningen om målform blir vanskeligere å forholde seg til enn den om fylkestilhørighet.

Foto: Aure kommune

Aure blir i Møre og Romsdal etter folkeavstemning

Ordfører Hanne Berit Brekken (Ap) i Aure slipper å forberede overgang til Trøndelag etter at folkeavstemningen ga et knapt flertall for å bli i Møre og Romsdal.

I år er det sju kommuner som holder åtte folkeavstemninger. De fleste, men ikke alle, ble avholdt samtidig som stortingsvalget søndag og mandag med rikelig anledning til å forhåndsstemme.

Smøla og Aure avholder begge folkeavstemninger om de skal bytte fylke til Trøndelag. I Aure ble det avgitt 1.941 stemmer. Det gir en valgdeltakelse på 75 prosent. Blant dem som avga stemme, var det 51 prosent som ville bli i Møre og Romsdal og 45 prosent som ville bli i fylket.

Smøla holder sin avstemning om to uker.

– Dette er greit å forholde seg til. I en jevn avstemning vil et flertall bli værende i Møre og Romsdal. Det krever ingen tiltak, planer eller oppfølging, sier Brekken til NTB.

Skifter målform

Den andre folkeavstemninga i Aure handler om målform. Kommunen har tre skoler der to er nynorskskoler og en bokmålsskole. Folkeavstemningen handlet om hvorvidt de to nynorskskolene skulle skifte målform til bokmål.

Hvis politikerne følger rådet fra innbyggerne, blir Aure nå en bokmålskommune i skolen. 53,2 prosent av dem 1.310 som stemte vil ha bokmål. 42,4 prosent stemte for nynorsk.

– Det er så jevnt i folkeavstemningene. Dette blir en større utfordring enn å bli i Møre og Romsdal. Vi må finne overgangsordninger for elever som har startet med nynorsk. Det blir en sak for administrasjonen å legge fram en opptrappingsplan, sier Aure-ordfører Hanne Berit Bakken.

Hegner om boplikten

I Kvitsøy utenfor Stavanger har de 500 stemmeberettigede hatt muligheten til å si hva de mener om fortsatt boplikt eller ikke. Kvitsøy er den eneste kommunen i Rogaland som fortsatt har boplikt. Dette for å hindre at eiendommer kjøpes opp og brukes som fritidsbolig.

De foreløpige resultatene fra kommunen viser et overveldende flertall for å beholde boplikten. To tredeler vil beholde boplikten, mens en tredel vil fjerne den. 60 prosent mener det skal være slektskapsunntak hvis boplikten videreføres.

Tett om målform

I Hemsedal kommune har målformen på kommunens nye sentralskole vært oppe til rådgivende folkeavstemning. Ifølge Hallingdølen ligger det an til dødt løp i den spennende opptellingen.

– Da vi gikk hjem mandag kveld, var det mindre enn 20 stemmer som skilte, sier varaordfører Peter Owesen til Hallingdølen. Resultatet var ikke ventet før tirsdag kveld.

To folkeavstemninger ble avholdt alt i mars. Hustadvika i Møre og Romsdal hadde en lokal folkeavstemning om målformen på Jendem skole. Også Lyngdal i Agder hadde en slik avstemning, der det gjaldt Byremo barneskole. På Jendem var det bokmålet som vant fram, mens befolkningen på Byremo vil beholde nynorsk som målform på skolen.

Alle folkeavstemninger i Norge – lokale som nasjonale – er rådgivende. Altså har ikke kommunestyrene noen plikt til å følge innbyggernes anbefalinger, men historisk har de som oftest valgt å gjøre nettopp det.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.