Mener forvaltningen av Finnmark "går seg til"
Finnmarkseiendommen ble født i strid og møter fortsatt stor skepsis. Men forvaltningen av det som var statens grunn i Finnmark, er i ferd med å gå seg til, mener tidligere justisminister Odd Einar Dørum.
Kommende fredag markerer Finnmarkseiendommen (FeFo) at det er ti år siden den stiftelseslignende institusjonen ble grunneier av 95 prosent av arealene i Finnmark. FeFo har ingen eiere, men ledes av et styre der fylkestinget og Sametinget oppnevner tre medlemmer hver, og ble opprettet som følge av Finnmarksloven.
– Dette er en unik konstruksjon som er uttrykk for det vi klarer å få til i Norge. Historien om Finnmarkseiendommen har i seg de beste trekkene fra både norsk og samisk tradisjon. Det handler om to folk som deler staten Norges territorium og må finne ut av hvordan norske og samiske rettsoppfatninger kan gå sammen med folkerettslige forpliktelser og bindinger, sier Odd Einar Dørum til NTB.
Omfattende prosess
Dørum er sammen med statsminister Erna Solberg, sametingspresident Aili Keskitalo, Ole Henrik Magga, og Helga Pedersen blant innlederne på fredagens jubileumsseminar i Lakselv. Han var justisminister i Bondevik II – regjeringen som etter mer enn 20 år med utredninger om samiske rettigheter fremmet og fikk vedtatt Finnmarksloven i 2005.
– Hele prosessen handlet om at alle ville. Alt handlet om mennesker som ville fordi man gikk i samme retning, sier Dørum.
Året etter lovvedtaket ble forvaltningsorganet Finnmarkseiendommen etablert i Lakselv. Fefo har et omfattende formål – å forvalte naturressurser og 95 prosent av landarealet i Finnmark – og ta hensyn til både Finnmarks befolkning, samisk kultur og økologisk bærekraft.
Stor skepsis
Forskere fra forskningsstiftelsen NORUT har i to omganger evaluert FeFo. I 2010 slo samfunnsforskerne fast at FeFo i oppstarten hadde utført sitt samfunnsoppdrag, men slet med å nå ut med sine budskap og ha gode relasjoner til omverdenen.
I fjor høst kom en ny forskningsrapport der hele 44 prosent ville legge ned forvaltningsorganet. To av tre mente Sametinget har for stor innflytelse.
Forskerne bak undersøkelsen karakteriserte det som et paradoks at deres undersøkelser samtidig viste stor støtte til de sentrale forvaltningsprinsippene i FeFo. To av tre ønsket at arealer og ressurser skal forvaltes i fylket.
De argeste kritikerne tar undersøkelsen som en bekreftelse på at befolkningen i Finnmark er skeptisk til at samiske interesser får større tyngde og verdi enn det norske. I forkant av jubileet krever den sametingskritiske interesseorganisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd at Finnmarksloven endres til at kommunene utgjør generalforsamling.
– Gamle motsetninger
– Dette er gamle motsetninger og holdninger som har vært der siden før Finnmarkseiendommen ble opprettet. Om Finnmarksloven er etnisk diskriminerende eller ikke, får andre ha meninger om. Men vår forvaltning og praksis er 100 prosent nøytral. Vi skiller ikke mellom nordmenn og samer. Alle rettigheter går på bosted., etnisitet er ikke et tema for oss, sier direktør Jan Olli i FeFo til NTB.
Han understreker at det ikke er stor strid rundt FeFo nå. Frykten for privatisering og redselen for at Finmark skulle bli et lappeteppe med ulik forvalting har ifølge FeFo-direktøren ikke slått til.
Dørum klarer heller ikke å se at Finnmarksloven og opprettelsen av FeFo har skapt den splid som kritikerne fryktet. Ifølge Dørum er skepsisen i Norut-undersøkelsen som forventet.
– Du kan ikke regne med at det som er sådd av manglende tillit og uro over generasjoner, skal bli borte med et pennestrøk. Å bygge tillit og å samle er en lang prosess, sier han. (©NTB)