Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Tar fra private, gir til offentlige

Privatpraktiserende leger uten driftsavtale får blø: de skal finansiere million-overskridelsene ved de fylkeskommunale sykehusene, mener KS.

- Vi vil være nådeløse i inndrivingen av penger fra leger uten driftsavtale. De rundt 650 millioner kronene fra dette, skal brukes som kompensasjon for legelønnsoppgjøret og til nye driftsavtaler, sier KS´ Erik Bartnes (Sp).


I april skrev Kommunal Rapport at landets ti største fylkeskommunale sykehus ligger an til budsjettunderskudd på over 400 millioner kroner. Sykehusene hevder lønnsoppgjøret har skylden.


- Vi visste hva vi gjorde, og at avtalen ble dyr. Men målet var klart: vi skulle beholde legene i det offentlige helsevesenet, sier Bartnes.


Nå øyner han fylkeskommunenes mulighet til å komme ut av det økonomiske uføret.


- Grunnen til at vi vil stoppe refusjonen til avtaleløse leger, er for å styrke det offentlige helsevesenet. At sykehusene nå får underskudd, kan skyldes økt aktivitet og flere leger. Det var det vi ville, sier Bartnes.


Konsulent-hjelp
Men KS vet ikke om 650 millioner kroner er nok. Lønnsoppgjøret var så komplisert at konsulentfirmaet Agenda siden april har jobbet for å legge fram regningen. Konsulentene får knapt 200.000 kroner for jobben. Pengene kommer fra KS´ forskningsfond.
- Hvordan kan du si at dere visste hva dere gjorde, når dere trenger konsulenthjelp for å få vite hva lønnsavtalen koster?
- Vi må ned på detaljnivå for å finne direkte følger av lønnsavtalen. Hvem setter opp turnusplaner, hvor mange leger utløser 200 prosent overtidsbetaling, har sykehusene ansatt flere leger? Kanskje har vaktplanstyringen blitt dyrere, eller lønnssatsene blitt brukt i større omfang enn avtalen åpner for? Alt dette må vi ha svar på før vi kan si hvor mye oppgjøret faktisk kostet, sier Bartnes.


Politisk pris
Helseminister Hernes og KS spiller imidlertid høyt. De helsepolitiske grepene bringer dem inn i en debatt om funksjonsfordeling mellom sykehusene. I dag er ikke nabosykehusenes vaktplaner og arbeidsoppgaver samordnet. Som Sp-mann møter den påtroppende lederen av helseutvalget i Midt-Norge utfordringene med blandede følelser:
- Jeg gleder meg faglig og gruer meg politisk. Vi ser mulighetene, men til hvilken politisk pris? Vi har sprengt politiske partier på dette før i Norge. Ap i Østfold sprakk da debatten om funksjonsfordelingen mellom Østfold-sykehusene raste som værst, påpeker Erik Bartnes.

Skrevet av: Irene Halvorsen