Fylkeskommunene tar støyten

- Kommuneoppgjøret gir en samlet lønnsvekst på inntil 3,8 prosent, som er 300 millioner kroner mer enn hva Stortinget fastsatte for kommuneøkonomien. Budsjettet er på 3,5 prosent, sier Bartnes.

Skyldes overhenget
2,6 prosent, eller omtrent to tredjedeler av årets lønnsvekst, skyldes overhenget fra i fjor. Ifølge Bartnes ble fjorårets oppgjør på 4,3 prosent.
- 1996-oppgjøret var enda dyrere enn årets, da hadde vi også en eksplosiv situasjon i helsesektoren, noe vi heldigvis ikke har i dag, sier Bartnes.
- Oppgjøret er billigere for fylkeskommunene enn for primærkommunene, sammenlignet med i fjor, sier spesialkonsulent Eirik Solberg i KS.

Forventer kritikk
Forhandlingsleder Erik Bartnes sier til Kommunal Rapport at han forventer kritikk og ros fra medlemmene.
- Kritikerne har rett i at oppgjøret er for dyrt. Ethvert forsøk på å gjøre noe med dette, vil imidlertid bare føre til at det blir enda dyrere. Alternativet til å gå med på et oppgjør som er 0,3 tiendedeler for høyt, var å kaste hele landet ut i en tilnærmet generalstreik, for deretter å gå i ny mekling Vår vurdering var at den prisen ble for stor, sier Bartnes.
Han poengterer at tjenestetilbudet i Kommune-Norge kan bli redusert på grunn av dette.
- Det er ikke nødvendigvis skattesvake kommuner som rammes hardest. Noen har råd til å håndtere ekstrautgiftene, andre ikke. Men det er ingen grunn til å overdramatisere tallet.

Pensjonsspørsmålet
- Pensjonsspørsmålet var en dominerende faktor i forhandlingene. Der nådde vi langt, både i økonomi og prinsipielle spørsmål. Arbeidet må straks videreføres med sikte på å erstatte midlertidige ordninger med endelige løsninger. Det er viktig å få til en pensjonspolitikk som gjør at friske folk foretrekker å stå lengre i arbeid, sier Bartnes.
KS-styret har allerede godkjent oppgjøret. Det er tradisjon for å sende hovedoppgjør til uravstemning, ikke mellomoppgjør som i år.

Forhandlingsleder Erik Bartnes i KS: Kritikerne har rett i at oppgjøret ble dyrt.

Skrevet av: Frank Sivertsen