1,3 milliarder kommunekroner til kirken
20 prosent av landets 435 kommuner har hatt en nedgang i sine tilskudd til Den norske kirke fra 1996 til 1997. I en del av de kommunene hvor bevilgningene er redusert kan det bli vanskelig å få til en god oppfølging av den nye kirkeloven.
Dette fremgår av undersøkelsen «Økonomiutredning 1997» som Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) har gjennomført . Opplysningene er innhentet fra 363 av 435 kommuner. Undersøkelsen viser at det er en klar tendens til at kirken kommer dårligst ut der hvor behovene er størst.
- I de minste kommunene, som for eksempel aldri har hatt egen kirkeverge, ser vi en del steder at lovreformen ikke har skapt økte bevilgninger. Tvert i mot har en del kommuner redusert det kirkelige tilskuddet. Årsaken kan både være presset kommuneøkonomi og dårlig kirkelig innsats overfor kommunebudsjettet, sier forsker Harald Askeland i KA.
Totalt sett utgjør de kommunale kirkebudsjetter for 1997 ca. 1,3 milliarder kroner. Det representerer en utgiftsøkning fra 1996 på 103 millioner kroner. Samtidig har Stortinget vedtatt en bevilgning til formålet på ca. 140 millioner kroner.