Årets...
Årets ærligste ordfører
Årets mest ærlige replikk kom ordfører Hans Kristian Hogsnes med etter et tydelig sjokkartet møte med sine velgere og deres barn, som demonstrerte mot kutt i skolebudsjettet. Ordføreren kom med følgende bekjennelse overfor sin tidligere kollega i Tønsbergs Blad: «Jeg synes de var litt unyanserte, særlig barna».
Gratulerer Hogsnes, du uttrykte det mange andre ordfører ikke har turt å innrømme offentlig: Barn er ikke bare søte, i hvert fall ikke når de demonsterer på rådhustrappa.
Årets mest miserable lønnsmottaker
Årets mest miserable lønnsmottaker er lege Leif Næss. Legeforeningen hadde i månedsvis bearbeidet folkets forståelse for at legene fortjener noe mer for sin overtidsjobbing enn knapper og glansbilder. Da kom denne mannen på banen. I løpet av noen minutters nyhetsinnslag fikk han sagt at 800.000 kroner er minimumslønn dersom man vil ha et anstendig og trygt oppvekstmiljø for sine barn på Montebello.
I tillegg til prisen som årets mest miserable lønnsmottaker sendes regningen for Legeforeningens informasjonsopplegg til lege Leif Næss.
Årets beste jaktutbytte
Malvik-ordfører Asbjørn Nøstmo stod for årets mest kuriøse jakthistorie. Han fant nemlig igjen konas ring inni elgen han hadde skutt. For tre år siden mistet hun ringen på vei hjem fra hytta etter påskeferien. Da jaktlaget til Nøstmo i høst skjøt en elgokse, tok ordføreren med seg slakterester hjem til hundemat. Etter å ha kokt kjøttet, silte kona restene og fikk se noe blankt i sluket. Det var ringen.
Årets blotter
Det er det ikke umotiverte følelsesutbrudd og påtrengende eksponering av egen person som preger KS-leder Halvdan Skard. Men det var ingen tvil om at han måtte få en pris etter å ha blottet seg på talerstolen. Langsomt knappet han opp skjorten for å blotte det hviteste t-skjortebryst med inskripsjonen: Forny lokaldemokratiet med HS og KS. Gratulerer med prisen, HS!
Årets politiske kampsak
Formannskapet i Bergen ved Venstres Gunn Vivian Eide fortjener denne prisen for endelig å ha reist en prinsippielt viktig politisk sak. Med et oppofrende innlegg for kastrering av byens hjemløse katter fikk hun flertallet i bystyret til å bevilge 75.000 kroner til nettopp dette formål. Saken førte til en opphetet politisk debatt som splittet alle partier på tvers av kjønnene.
- Jeg sier nei av prinsipp når jeg hører ordet kastrering, sa Aps Odd Rambøl.
Men ikke alle menn følte det på samme måten. Med støtte fra menn fra Høyre og RV mistet kattene manndommen.
Årets kjerring mot strømmen
Når alle andre lover enerom til sine eldre, har Harstad kommune mot til å stå i mot presset. Kommunen går nemlig helt nye veier. Harstad bygger om enerom til flermannsrom. Kommunen er derfor vår selvskrevne vinner av Kjerringa mot strømmen-prisen.
Årets klokeste
I et gammelt ordtak heter det at man blir klok av skade. Nederlag og motgang skal også herde deg og gjøre deg sterk og klok, sies det. I så fall må jo Tor Wennesland ha blitt en svært klok mann. Først opplevde han som leder av Europabevegelsen at det norske folk sa et rungende nei til EU. Deretter ble han hentet inn som politisk rådgiver for superminister Terje Røed Larsen. Om det skyldtes dårlige råd eller ikke vites ikke, men Wennesland ble ikke særlig lenge i jobben. Teologen kan derimot trøste seg med et annet ordtak fra bøkenes bok: De siste skal en dag bli de første.
Årets forsnakkelse
At det kan være slitsomt å møte innbyggerne ansikt til ansikt, har mang en politiker og kommunal byråkrat fått erfare. Så også for rådmannen i Bjugn, Tor Langvold. I disse tider hvor åpenhet er blitt så moderne måtte rådmannen forsvare nedleggelse av sykehjemsplasser og reduksjon i bemanningen.
- Ja, jeg er enig i at vi har et slitsomt helsepersonale, sa rådmannen.
Kanskje forsnakkelselsen skyldtes at rådmannen var sliten?
Årets distriktsutspill
Har Olje-Norge råd til en opera som kun brukes av hovedstadsfiffen? Og hvor skal den ligge? Dette har vært sentrale temaer i norsk kulturdebatt. Da ingen kulturminister kunne bestemme seg, skjønte styret i KS Finnmark, med blant andre Vadsø-ordfører Anne Strifeldt Ballo i spissen, at det var på tide å skjære i gjennom: «… en diskusjon om operaen bør ses i distriktssammenheng. Ingen statlig opera har vært i Finnmark hele den tiden operaen har eksistert».
Operaen til Finnmark blir fra nå av Distrikts-Norges nye kampsak.
Årets partipisk
Stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland er en lojal og trofast sliter som alltid, vi understreker alltid, forsvarer regjeringens politikk. Han lar seg ikke knekke av sure og ugreie distriktsordførere fra eget parti eller fylke som må legge ned skoler og lokalsykehus takket være sentrale politikeres manglende vilje til påplusninger i kommunedelen av statsbudsjettet.
- Lokale Ap-folk må forsvare regjeringens politikk. Siden de ikke benyttet landsmøtet til å endre distriktspolitikken, forutsetter jeg at de er fornøyde, sa Klungland til sine partifeller i avisa Aktuelt Perspektiv.
Vi foreslår at Klungland bruker prisen til å piske distriktsvelgerne til urnene for å stemme Ap.
Årets husbygger
Statsminister Thorbjørn Jagland har ikke vært helt heldig som selvbygger. Først raste grunnmuren sammen. Deretter fant han lik i kjelleren, noe som fordret en storrengjøring. Gutta i Bygg og anlegg mener dette skyldes at han bygget etter boka «Gjør det selv».
- Statsministeren burde skjønne at husbygging krever bruk av fagfolk, sier snekker Andersen til Kommunal Rapport.
Årets avholdsfylke
Underskriftskampanjen mot hjemmebrent i Nord-Trøndelag satte fylket på kartet som edruelighetens fremste utpost i Norge. Selv om bedehustettheten er større på Sørlandet, greide fylkesvaraordfører Astrid Marie Wessel i Nord-Trøndelag å presse adskillige ordførere til å ta avstand fra blankskvetten i kaffen.
Kommunal Rapports spørrerunde avslørte imidlertid at samtlige hadde nytt hjemmebrent noen ganger i livet. Flere av dem innrømmet sågar å ha laget den selv og ville slettes ikke slutte, verken med brenninga eller drikkinga, selv om de underskrev på oppropet. Lenge leve de edruelige trønderne!
Årets forsvinningsnummer
Professor Jørn Rattsø har opplevd de store bølgedaler i året som gikk. I januar var han Norges mest etterspurte mann før han slapp Rattsøutvalgets innstilling. Deretter ble han Norges mest utskjelte mann i hele det neste halvåret. «Din j… Rattsø!» ble et utbredt fyndord nordpå. Men da høsten kom var han som sunket i jorden. Godt gjort Rattsø!