Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at en lærernorm, slik KrF fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene, ikke er noe hun ønsker seg. Arkivfoto: MagnusKnutsen Bjørke
Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at en lærernorm, slik KrF fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene, ikke er noe hun ønsker seg. Arkivfoto: MagnusKnutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Skolelederne tror ikke lærernormen kan innfris

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer nederlag om lærernorm i budsjettforhandlingene. Nå reises spørsmålet om normen i det hele tatt er mulig å innfri.

– Jeg tror ikke det er mulig overalt. Noen skoler og kommuner tiltrekker seg lærere lettere enn andre, men mange steder vil det være vanskelig å innfri denne normen, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet til NTB.

Forbundet som organiserer rektorer og ledere i skole- og oppvekstsektoren, lurer rett og slett på om det er nok lærere tilgjengelig til å oppfylle de nye reglene fra høsten av.

Vil ha frihet

KrF fikk en blank seier i den borgerlige budsjettavtalen, som setter av 200 millioner kroner til en lærernorm i grunnskolen fra og med neste skoleår.

Men Skolelederforbundet mener det ville være mye bedre å stille pengene til rådighet for den enkelte skole.

– Vi er enig i at det mange steder er for store elevgrupper og behov for flere lærere. Men det kan også være at behovet er større for en vernepleier, en miljøterapeut eller en sosialpedagog, sier Hvidsten Dahl.

– Ikke hyllevare

Også fra kommunenes interesseorganisasjon KS er budskapet at lærernormen neppe vil være mulig å innfri.

– En kan ikke trylle fram ferdig utdannede lærere. Lærere er ikke hyllevare vi kan gå i butikken å kjøpe, sa KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen i NRKs Dagsnytt 18 torsdag.

Helgesen sitter i sentralstyret til Høyre, som har vært ihuga motstander mot KrF-kravet om lærernorm på skolenivå. Tidligere torsdag erkjente statsminister Erna Solberg at Høyre har lidd nederlag.

– Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa hun da hun møtte i Politisk kvarter på  NRK.

Glade lærere

Utdanningsforbundet har derimot kjempet for nettopp en slik lærernorm i flere år og er strålende fornøyd. Leder Steffen Handal mener normen vil sikre at penger som går til økt lærertetthet, faktisk blir brukt til dette.

– Det er bevilget 4,3 milliarder kroner til styrket lærertetthet de siste åtte årene, uten at kommunene har klart å gi elevene nettopp det. Derfor er dette tiltaket nødvendig, sier han

Lærernormen innebærer at det settes som mål at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra høsten 2018.

Målet er videre å skjerpe dette i 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

(©NTB)