Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

KS kritisk til ny barnehageutredning

Utdanningsdirektoratet har gitt PriceWaterhouseCoopers (PWC) i oppdrag å utrede to alternative modeller for finansiering av private barnehager. - Helt unødvendig, mener KS.

Utredningen inngår i Kunnskapsdepartementets arbeid med å revidere dagens finansieringssystem for barnehager. Det skulle i prinsippet sikre kommunale og ikke-kommunale barnehager likeverdige økonomiske rammer, men har medført skjevfordeling og mange konflikter mellom kommuner og private barnehager.

Målet med utredningen PWC nå skal foreta, er å finne fram til en forutsigbar og langsiktig finansieringsmodell.

I kravspesifikasjonen til PWC viser Utdanningsdirektoratet til en rapport fra Telemarksforsking, som viser at en del ikke-kommunale barnehager har vesentlig lavere pensjonsutgifter enn kommunene, samtidig som en del av dem har høyere kapitalutgifter. PWC blir bedt om å vurdere mulige tiltak for å rette opp disse skjevhetene. Det slår samtidig fast at finansieringsmodellene som utredes, skal være i samsvar med rammefinansieringen og ikke være basert på statstilskudd. “I tillegg må forslagene være innenfor budsjettrammen til kommunene”, heter det.

Sarpsborg-modellen

Konkret er PWC bedt om å utrede følgende:

  • En modell basert på at tilskuddet til de private barnehagene skal beregnes på grunnlag av nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, men justeres for lokale forhold. 
  • En ny måte å beregne pensjonsutgiftene på innenfor dagens ordning. Det vil si at tilskuddet fortsatt skal beregnes på grunnlag av utgiftene i den enkelte kommune. Men det skal utredes om pensjonsutgiftene kan utregnes for de barnehageansatte som gruppe, og ikke - som i dag - for alle kommuneansatte. Dette er i tråd med hva Sarpsborg og en del andre kommuner har gjort, men som departementet mener er i strid med dagens regler.
  • En helhetlig sammenligning av modellene og konsekvensutredning.

Endelig sluttrapport skal leveres innen 22. januar 2015. Direktoratet skal etter planen levere forslag til ny forskrift i mars 2015, som så skal ut på høring. Ifølge Kunnskapsdepartementet er planen at ny forskrift og finansieringsordning skal tre i kraft fra 1. januar 2016.

Alt fra neste år skjer det imidlertid en endring, ved at tilskuddet fra 2015 skal baseres seg på regnskap, og ikke budsjett, slik dagens forskrift krever.

Ikke fornøyd

Områdedirektør Helge Eide i KS er ikke fornøyd med det utredningsoppdraget direktoratet nå har gitt PWC.

- Alternativ 2 vil kunne imøtekomme den store kritikken mot dagens finansieringssystem, nemlig den sterke overkompensasjonen av private barnehagers pensjonsutgifter som kommunene må gi iht dagens regelverk. Det er vanskelig å se at alternativ 1 gjør det, og derfor er vi svært kritisk til den tilnærmingen, sier han til Kommunal-Rapport.no.

- Man hadde ikke trengt å gi PWC noe eget oppdrag for nærmere utredning av alternativ 2. Både Telemarksforsknings rapport og Utdanningsdirektoratets høringsforslag fra i vår har jo konkrete forslag for forbedringer av regelverket, med utgangspunkt i prinsippet om at kommunenes egne utgifter til barnehage skal være styrende også for tildeling av driftstilskudd til private barnehager.

Utreder ikke Brox-forslag

På Kommunal-Rapport.no nylig lanserte konsulent Bjørn Brox i Agenda Kaupang to andre, og langt mer radikale, forslag til omlegging av barnehagefinanseringen. Hans hovedforslag er å innlemme de private barnehagene i det kommunale tjenestetilbudet, slik at de driver på oppdrag for av kommunen, på linje med private sykehjem. Brox' alternative forslag var å gå tilbake til statlig stykkprisfinansiering.

Ingen av disse alternativene skal utredes i det arbedet som nå er igangsatt på oppdrag fra departementet.

Forsker Lars Håkonsen ved Telemarksforskning er enig med Brox i at dagens finansieringssystem for barnehagene er problematisk. Han har selv vært medforfatter av rapporten som viser at de private barnehagene i dag mottar anslagsvis 1,3 milliarder kroner mer i tilskudd til pensjon, enn deres faktiske pensjonsutgifter.

På den annen side har nybygde private barnehager i sentrale strøk langt høyere kapitalutgifter enn det de får dekket gjennom tilskuddet, som er basert på gjennomsnittsberegninger. Hvorvidt dagens system totalt sett favoriserer de private, kan Håkonsen ikke svare sikkert på.

- I dag er det en åpenbar underfinansiering av de nye private barnehagene på kapitalutgifter, samtidig som de private overfinansieres på pensjon og også noe på bemanning. Men man må hele finansieringssystemet i sammenheng, sier han til Kommunal-Rapport.no.

- Dagens finansieringssystem er komplisert. Det er heller ikke særlig treffsikkert. Utfordringen er å finne et annet system som både er enklere, mer treffsikkert og mer rettferdig.

Foreslo statstilskudd

Håkonsen synes likevel det er vanskelig å se for seg at kommunene skal inngå driftsavtaler med de private barnehagene, slik Brox foreslår.

- Det er mange private barnehager. Hvis kommunene skal forhandle og inngå individuelle avtaler med hver av dem, blir det et veldig ressurskrevende finansieringssystem.

Forskeren har mer sans for Brox’ alternative forslag, nemlig å gå tilbake til statlig finansiering av private barnehager. Dette har også Telemarksforskning foreslått i sin rapport. Men Kunnskapsdepartementet har gitt klar beskjed om at dette er uaktuelt.

Ifølge Håkonsen kunne et høyt statlig tilskudd, som dekker mesteparten av utgiftene per plass, kombineres med fri konkurranse om foreldrebetalingen.

- Det ville vært et veldig enkelt system, men forutsetter at maksprisen oppheves og er neppe politisk aktuelt. Så vi må nok finne på noe annet.

Telemarksforskning har fått et deloppdrag i utredningsprosjektet PWC nå skal utføre for direktoratet. Telemarkforskning skal blant annet foreta en ny beregning av de private barnehagenes faktiske pensjonsutgifter, basert på nye regnskapstall for 2013. Tidligere beregninger av disse, er gjort på grunnlag av usikre tall, fordi rapporteringen fra de private barnehagene har vært mangelfull, ifølge Håkonsen.