Redd Barna kritiserer akutt-henting av barn

Redd Barna har sett nærmere på såkalte akutt-hentinger av barn, der barnevernet brått og uventet griper inn og henter barna enten ut av hjemmet eller fra skole, barnehage eller andre arenaer.

Barnevernet har adgang til å gripe akutt inn uten å vente på normal saksgang i situasjoner der man vurderer at barnet er i fare eller er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Men nettopp fordi hentingen skjer så brått og uventet, kan opplevelsen bli et nytt traume for barn som allerede er i en vanskelig situasjon, viser rapporten.

Redd Barna tok initiativ til å se på praksisen etter å ha fått mange henvendelser fra bekymrede og opprørte lærere som hadde opplevd dramatiske hentinger i sine klasserom.

– Mange av lærerne opplevde hentingene som litt voldsomme, og de var ikke informert. De visste ikke hvordan de skulle følge opp og hvordan de kunne bidra. Vi har laget rapporten fordi vi har ser at det mangler kunnskap om temaet, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Redd Barnas norgesprogram, til NTB.

Stor økning

Skybak mener det er viktig med mer kunnskap om temaet, særlig fordi antall akutthentinger har økt betydelig det siste tiåret. I 2015 ble 1.813 barn og ungdommer hentet ut av hjemmet akutt. Det er rundt 45 prosent flere enn i 2008, ifølge rapporten.

Forskere ved Universitetet i Oslo og HiOA, som har forsket på hva som skjer med barn som blir hentet akutt, har også påpekt det høye og skadelige nivået av stress som disse barna opplever sammenlignet med barn som går gjennom en planlagt omsorgsovertakelse.

I rapporten er til sammen 13 barn og unge som har opplevd akutthenting, blitt intervjuet.

– De har alle sine unike opplevelser og historier, men når man ser på erfaringene deres samlet, så er fellesnevneren at de opplevde hentingene som preget av kaos, stress og tidsnød, og de skjønner ikke at det var nødvendig. Noen forstår at de måtte flytte, men ikke måten det ble gjort på. Barna er også tydelige på at de voksne må gi ærlig og god informasjon om hva som skjer. Dette er viktig for å gi mer trygghet og forutsigbarhet i situasjonen, sier Skybak.

I rapporten beskriver noen av barna hvordan de blir kjørt av gårde av fremmede uten å få noe informasjon om hvor de skal, hvor lang tid reisen tar, hvordan det går med foreldre og søsken. Mange er også lei seg for at de ikke fikk lov til å ta med seg noe av det de har kjært hjemmefra, som kosedyr, klær eller andre minner fra barndomshjemmet.

– En akutthenting vil nok aldri kunne planlegges slik at den ikke kan oppleves skremmende og kaotisk, men ved bedre planlegging og ved bedre informasjon til barnet, kan man gjøre det mer barnevennlig, og ikke påføre barnet ytterligere traumer, sier Skybak.

På organisasjonens egne nettsider hentes dette utsagnet fram, fra ett av intervjuene:

«De sa at vi bare skulle på en liten tur. Det var midt i timen. Jeg var i klasserommet da læreren sa at jeg skulle komme ut. De satt i gangen og ventet på meg. De jugde til meg, de sa at vi skulle på en fin, koselig tur. De sa at mamma og pappa ikke hadde tid til å passe på oss etter skolen, så derfor skulle de ta oss med på en tur. Jeg satt først i samme bil som søsteren min, men så skulle hun gå med den ene dama, så kjørte bilen med søsteren min plutselig av i en sving og da ble jeg redd», forteller en 8 år gammel lillesøster i rapporten.

Ber om diskret hentinger

Rapporten, som legges fram fredag, inneholder klare råd til barnevernet, politiet og ansatte ved skoler, barnehager og andre instanser som kan bli involvert i en akutthenting.

Barna oppfordrer blant annet politiet til å unngå bruk av uniformer og tjenestebil og til å gjøre hentingene så diskret som mulig, fordi de opplever det som stigmatiserende.

De ber også barnevernet være flinkere til å undersøke mulighetene for at barna kan overnatte hos venner eller slektninger den første tiden, for å gi dem et pusterom og mulighet til å forstå hva som skal skje, samt å gi barnet så mye tid som mulig i situasjonen, både til å forstå, reagere, si sin mening og roe seg.

Både barnevernet, politiet, skoler, barnehager og skolefritidsordninger bør generelt være mer forberedt på hvordan de bør opptre ved en akutthenting, konkluderes det med i rapporten.

– Mange steder i landet er det et stort forbedringspotensial når det gjelder å gjøre hentingene bedre. Involverte etater og instanser bør planlegge, samarbeide og forberede seg bedre enn i dag, man bør øve på dette, på samme måte som man gjør med brannøvelser og andre type øvelser, sier Skybak.