Som å bokse med håndjern på

Johannessen er også ergerlig på det han kaller molbosparing.

- Jeg har for eksempel ikke lov til å gi ressurspersoner innen IT noen ekstra lønnstrinn for å beholde dem. Men etter at de slutter må jeg leie kompetanse som koster det dobbelte, sier direktøren.

Johannessen er relativ fersk i sjefsstolen. Han har vært i jobben siden februar 1997 og har fått merke at den er en uriaspost. Han er lege og tidligere avdelingsleder for seks avdelinger på Haukeland Sykehus. Dessuten har han som fylkespolitiker for Høyre i Hordaland vært sykehuseier.

- Jeg søkte meg til denne jobben fordi jeg syntes det var en spennende utfordring. Det er to ting jeg vil prøve å få til: God dialog med sykehuseier og mer horisontal tenkning i organiseringen av sykehuset, forteller han.

Dialog med eier
Johannessen mener det er viktig at sykehusdirektøren og eierne har felles tidsperspektiv på problemløsninger. Skal en innsparing ta to måneder eller ett år? Hva er egentlig problemet? Slike spørsmål må avklares, og man må stole på hverandre.
- Med horisontal tenkning mener jeg at alle ikke bare kan tenke på sin lille enhet. Man må se at det jeg gjør hos meg kan få konsekvenser hos andre. Et eksempel er da jeg var avdelingsleder på Haukeland og satte igang å behandle pasienter poliklinisk for å få inn penger til sykehuset. Vi tjente penger, men utgiftene økte hos røntgenavdelingen og på laboratoriet. Summen for sykehuset ble minus, ler Johannessen.
Han legger til at han har tatt diverse lederkurs siden den gang og skjønt at slik kan det ikke gjøres.
- Her på Ullevål har vi satt igang tverrfaglige grupper for å motvirke dette. Dessuten prøver vi å bruke 80 prosent av tiden på planlegging og 20 prosent på gjennomføring, sier Johannessen.
Han vil også rose styret:- Vi har et meget profesjonelt styre, noe som er en stor ressurs. Det befatter seg stort sett med langsiktig planlegging, berømmer direktøren.

- Lønn viktig sluttårsak
Direktør Thorun Lundring ved Stensby lokalsykehus tror én av årsakene til at mange sykehusdirektører slutter, er at de har dårligere lønn enn dem de leder.
- Det undergraver autoriteten. Direktørene blir av sterke profesjoner sett på som et postbud eller fylkets høyre hånd, altså en forvalter i stedet for en direktør, mener Lundring.
Selv har hun vært 14 år i direktørstolen, og hun tror hennes helsefaglige bakgrunn som sykepleier er én av årsakene til at hun er blitt.
- For meg var det ikke noe kultursjokk å bli direktør. Jeg kjente sykehuset. Men kommer man utenfra, kan det nok være vanskelig å takle alle konfliktene og profesjonsstridene.
Lundring tror ikke det har noe å si hvem som eier sykehuset. Hun mener at det er sykehusets organisering man må se på om man ønsker forbedringer, og at mindre enheter og mindre hierarki er løsningen.

Skrevet av: Kommunal Rapport