Bruker 6 mrd. til opplæring

Om lag 75 prosent av kostnadene ble finansiert av arbeidsgiver, 23 prosent finansierte de ansatte selv.

Tre av fire ansatte i kommunesektoren deltok i fjor i aktiviteter med opplæring som hovedformål. Undervisningspersonell er ikke med i undersøkelsen, som er utført av Nordlandsforskning og ECON Senter for økonomisk analyse.

Mindre i små kommuner
- Jeg er overrasket over at sektoren brukte så mye som 6 milliarder kroner på opplæring i 1996. Opplæring vil bli et viktig tema i hovedoppgjøret neste år, sa forhandlingsleder i KS, Erik Bartnes.
Leder i YS-Kommune, Tove Stangnes, sa også at 6 milliarder er et betydelig beløp.
- Når vi vurderer tallet nærmere, ser vi at lønn for ansattes fritid er medregnet. Da er ikke summen like imponerende, sa Stangnes.
Undersøkelsen dokumenterer at ansatte med høyt utdanningsnivå får mer opplæring enn andre. I de ulike sektorer er deltakelsen høyest i sentraladministrasjonen, fulgt av helse- og sosialsektoren. Det er færrest innenfor kirke og kultur som fikk opplæring.
Ansatte i små kommuner får mindre opplæring enn ansatte i større kommuner og fylkeskommuner. En betydelig større andel av opplæringen foregår i ekstern regi i små kommuner.

- Ikke lønnsøkning
De ansatte mener at kompetansehevende tiltak i svært liten grad har bidratt til lønnsøkning. De tror heller ikke at det vil føre til høyere lønn i fremtiden.
Én av fem ansatte mener at de trenger mye mer kompetanse for å utføre arbeidet tilfredsstillende. En tilsvarende andel av de ansatte sier at de stort sett ikke behøver mer opplæring. Tre av fem mener de trenger litt mer kompetanseheving.
Undersøkelsen konkluderer med at kommunene i liten grad har bygd opp et samlet kommunalt opplæringssystem der opplæringsbehov kartlegges, tiltak planlegges, gjennomføres evalueres og rapporteres.

Skrevet av: Frank Sivertsen