Store kostnader knyttet til den såkalte Tysfjord-saken, er én av grunnene til at nye Hamarøy søkte om hele 18,5 millioner. Bildet viser det lulesamiske senteret i Tysfjord. Foto: Lisa Rypeng
Store kostnader knyttet til den såkalte Tysfjord-saken, er én av grunnene til at nye Hamarøy søkte om hele 18,5 millioner. Bildet viser det lulesamiske senteret i Tysfjord. Foto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Søkte om 18,5 millioner kroner, fikk 2 millioner

Nye Hamarøy søkte Kommunaldepartementet om 18,5 millioner kroner i ekstramidler til sammenslåingsprosessen. Det syntes departementet var i meste laget. 

7,5 millioner til investeringer og 11 millioner til drift er hva den nye kommunen ber om, i tillegg til de 20,4 millionene de allerede har fått til sammenslåingsarbeidet. 

I søknadens forord står det: «Å bygge nye Hamarøy kommune er krevende, men også spennende. Arbeidsmengden i prosjektene er betydelig mer omfattende og kompleks enn det som var vurdert på forhånd, mange av prosjektene er derfor underfinansiert. I tillegg er det mer komplisert og arbeidskrevende å dele en kommune mot å slå sammen hele kommuner. Av andre årsaker som gjør prosessen utfordrende og arbeidskrevende er at nye Hamarøy kommune blir eneste språkforvaltningskommune for lulesamisk språk, samt videreføring og oppfølging av Tysfjordsaken – prosjekt Jásska som vil kreve betydelige ekstra ressurser i årene fremover».