Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum sier hensikten med milliardpakken til norske kommuner er å sikre at skoler, sykehjem og daglig drift går som den skal, og at kommunene nå kan begynne å planlegge for oppussingsprosjekter og vedlikeholdsarbeid.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixMassiv krisepakke skal dempe koronakrisen
Stortinget jekker opp regjeringens krisepakke med et tosifret milliardbeløp. Målet er å sikre de kommunale tjenestene og bidra til økt aktivitet etter krisen.
– Punkt én er å sikre at skoler, sykehjem og daglig drift går som den skal, ved inntektssikring. Så sier vi at kommunene nå kan begynne å planlegge for oppussingsprosjekter og vedlikeholdsarbeid.
Slik forklarer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum innholdet i kommunepakken på minst 8,9 milliarder kroner overfor NTB.
Han viser til at det nå vil være mulig å sikre oppdrag til snekkerne, rørleggere og anleggsarbeidere rundt om i Kommune-Norge når krisen en gang er over.
Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug sier hun daglig får eposter fra folk som er redde for framtiden.
– Vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe dem, sier hun.
«Ministatsbudsjett»
Fem av milliardene til kommunene kommer som en straksbevilgning, men det er et klart løfte om at det vil komme mer penger i revidert nasjonalbudsjett i mai.
En viktig del av kommunepakken er å øke den fylkeskommunale rammen med 1 milliard kroner for å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter.
Avtalen regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Sp, SV og Frp la fram på Stortinget tirsdag, er nærmest å betrakte som et ministatsbudsjett.
En ekstra milliard til studenter, momskutt som vil komme reiseliv og tjenestenæring til gode, økt bostøtte, 5 milliarder i økt låneramme for Husbanken og mange hundre millioner til kompetanseheving i bedriftene er bare noen av tiltakene.
Kostbar pakke
Hva pakken totalt sett koster, er uklart. Mens de direkte bevilgningene skal beløpe seg til omkring åtte milliarder kroner, anslår Vedum en totalkostnad på 12 til 15 milliarder.
Usikkerhet omkring hva momskutt og sjenerøse regler for avskriving til slutt vil koste statskassen, er viktige grunner til usikkerheten: Hvis aktivitetene kommer seg opp, vil beløpene øke – noe som er ønskelig når økonomien skal dras i gang igjen etter krisen.
– Vi har gjennom generasjoner bygd opp økonomiske muskler til å stå gjennom en slik krise. En gang skal vi tilbake til normalen og reversere de ekstraordinære tiltakene. Men nå er det viktig å holde hjulene i gang, sier finanskomiteens leder Mudassar Kapur (H) til NTB.
Krisepakken finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram sist fredag, og som Stortinget nå har forhandlet om, handlet først og fremst om støtte til kriserammede bedrifter. Prinsippet om å gi de hardest rammede bedriftene en form for kontantstøtte, får bred tilslutning i Stortinget.
Sanner anslo mandag at kontantstøtten til bedriftene vil koste 50 milliarder kroner fram til slutten av mai.
Drøfter innretning
Som NTB meldte mandag, er imidlertid ikke alle detaljene i bedriftspakken klare. Årsaken er at partene i arbeidslivet drøfter innretningen på tiltakene utover denne uken fram mot fredag, da proposisjonen skal legges fram.
Før forhandlingene var sluttført, anslo regjeringen at budsjettbalansen i år svekkes med 196 milliarder kroner som følge av de ekstraordinære koronatiltakene.
Sanner mener mye av diskusjonen mellom regjeringspartiene og opposisjonen har handlet om når, og ikke om, nye bevilgninger blant annet til kommunene skulle komme.
– Tiltakene som har vært fremme nå, er det bred enighet om. Det har mer vært et spørsmål om når er det disse midlene skal komme, sier han til NRK.
(©NTB)