Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at havbruksnæringen bruker enormt mye penger på å forsøke å stoppe lakseskatten, men at han var forberedt på at det ville skje. Her fra en pressekonferanse om havvind i Oslo i februar.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at havbruksnæringen bruker enormt mye penger på å forsøke å stoppe lakseskatten, men at han var forberedt på at det ville skje. Her fra en pressekonferanse om havvind i Oslo i februar.

Foto: Terje Lien

Lakseslaget kan fortsette helt til Løvebakken

Laksenæringen vil fortsette kampen for å få en mer spiselig lakseskatt helt til siste ord er sagt i stortingssalen. Finansministeren lover å stå løpet ut.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått kritikk fra laksenæringen for å presse skatten gjennom i full fart slik at den trer i kraft fra nyttår, uten å ta seg tid til å lytte til innvendinger og gjøre godt nok håndverk.

På spørsmål om frykt for massiv lobbyisme er grunnen til at regjeringen kjører så rask prosess nå, svarer Vedum:

– Jeg var sikker på at det som nå skjer, kom til å skje. Det er mye kapital. Man bruker de sterkeste kommunikasjonsbyråene i Norge. Her brukes det enormt med ressurser på å stoppe det.

– I bunn så ligger det at næringen bare ikke ønsker denne skatten. Det er klassisk interessekamp, sier Vedum, men slår fast:

– De må bidra mer tilbake til fellesskapet. Det syns jeg er rett. Så vil også disse aktørene kunne tjene store penger framover.

– Stortinget er suverent

Selv om grunnrenteskatten etter planen skal gjelde fra nyttår, skal den gjennom en lengre prosess. Høringsfristen er 4. januar, og deretter skal regjeringen sende forslaget til Stortinget. Det vil trolig drøye til utpå våren før et stortingsvedtak er klart.

– Det er Stortinget som til slutt er suverent på avgjørelsen om hvordan man utformer skattesystemet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Så dere vil fortsette kampen mot grunnrenteskatt helt til saken er vedtatt i Stortinget?

– Jeg har ikke sagt at vi skal slåss mot all skattlegging. Vi har erkjent at det kommer en lakseskatt, sier Ystmark.

Han nevner produksjonsavgift eller en overskuddsbasert skatt som alternativer, og peker på modeller både på Island og Færøyene.

Tatt på senga

Regjeringen har sendt ut et forslag om grunnrenteskatt, en skatt på inntektene lakseoppdretterne får ved å utnytte de gunstige forholdene i norske fjorder. Forslaget ble lagt fram en uke før statsbudsjettet og tok øyensynlig næringen på senga.

De ber nå regjeringen om å utsette planene i ett år for finne fram til bedre løsninger.

Næringens mest konkrete innvending mot regjeringens forslag har handlet om hvordan skatten skal beregnes, det vil si hvilken laksepris som ligger til grunn. 

Regjeringen foreslo fredag at prisen skal fastsettes av et uavhengig råd, så den blir så riktig som mulig. Men bransjeorganisasjonene var lunkne også til dette.

– Prinsipielt imot

– Vi er prinsipielt imot grunnrenteskatten, sier Robert Eriksson, administrerende direktør for Sjømatbedriftene til NTB.

Han er likevel åpen for at bedriftene kan betale mer skatt enn de gjør i dag, men ber om mer tid.

– Da kunne vi vært mye mer konstruktive på å finne løsninger som kunne gjort at man får inn de 3,65 milliarder kronene som regjeringen ønsker å få inn i statskassa, sier han til NTB.

Eriksson mener regjeringens forslag er dårlig utredet og mener regjeringen burde hatt bedre dialog med partene før de la fram forslaget.

– Grundig prosess

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum avfeier kritikken og hevder prosessen har vært grundig.

– Vi begynte prosessen rett over jul og har hatt runder i regjeringen og en ekstra runde i regjeringen, sier han til NTB.

– Men det har jo ikke vært en åpen prosess når det har skjedd internt i regjeringen og næringen ikke har hørt noe om det?

– Det har vært høring om grunnrenteskatt tidligere der man fikk mange innspill, sier Vedum, med henvisning til Havbruksskatteutvalget i 2019. 

Flertallet i utvalget gikk inn for en grunnrenteskatt, som minner om den regjeringen har lagt fram nå. Men lenge før ekspertene hadde lagt fram faktagrunnlag og forskning, hadde en rekke partiers landsmøter satt ned foten for grunnrenteskatt, takket være stor mobilisering fra næringen. 

Dermed kom det ikke noe forslag fra Solberg-regjeringen. Daværende finansminister Siv Jensen (Frp) har overfor NRK innrømmet at hun egentlig var for den nye skatten.

(©NTB)