Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Lær å takle inntektssystemet!

To tredeler av kommunenes inntekter drysser som regn og snø gjennom inntektssystemet. Det består av 10-15 meter regneark og ender i en sum på 115 milliarder kroner. Lær hvordan du kan finne og forstå beløpene for din kommune.

Det er i inntektssystemet de store summene flyttes i kommuneøkonomien. Inntektssystemet omfatter de såkalte frie inntektene: skatter og rammetilskudd. Dette er penger kommunene kan bruke som de vil. Det er til sammen 115 milliarder kroner i 2004. Frie midler beregnes vanligvis per innbygger. Norges rikeste kommune, Bykle, kan regne med 49.000 kroner per innbygger neste år. Enebakk får bare 20.000. Sånn er inntektssystemet.

Inntektssystemet endres hvert år. Den store endringen i statsbudsjettet for 2004, er momsfritaket for kommunene. Rammetilskuddet reduseres med 5,9 milliarder på grunn av reduserte momsutgifter. Vil din kommune spare like mye moms som staten reduserer tilskuddet? Og vil det overoptimistiske skatteanslaget til statsbyråkratene holde? Det er to store spørsmål for kommunene neste år.

Vi ser på statsbudsjettet for 2004 for Røyken kommune som et regneeksempel. Røyken kan regne med 371,7 millioner i frie inntekter. Du kan finne fram tallene for din egen kommune. Kommunaldepartementet har gitt god hjelp. Byråkratene har laget «Grønt hefte» som ligger på Internett og som kan kjøpes for 100 kroner. Heftet forklarer hvordan rammetilskuddet og skatten beregnes for hver kommune. Heftet finnes på Internett på www.krd.dep.no, under publikasjoner, statsbudsjettet finner du «Inntektssystemet 2004 for kommuner og fylkeskommuner».

Slik får kommunen frie inntekter i 2004:

1) Samlede frie inntekter 2004

Frie inntekter er summen av kommuneskatt og rammetilskudd. For 2004 er beløpet anslått til 115 milliarder kroner i Grønt hefte. Røyken kan vente seg 371,7 millioner kroner. Tallene for din kommune finner du i tabell 3, «anslag på frie inntekter».

Dette er et anslag, altså en gjetning. Beløpet er en sum av skatt og rammetilskudd. Ingen vet hvor mye skatt som vil bli betalt neste år. Anslaget er til god hjelp for budsjettarbeidet i kommunen. Rådmannen bør ha en god grunn for å bruke et annet tall enn det som står i tabellen.

2) Innbyggertilskudd

Alle kommuner får først et tilskudd på 5.824 kroner per innbygger. Dette utgjør 26 milliarder kroner for hele landet. For Røyken kommune blir det ifølge Grønt hefte 98,7 millioner kroner. Dette er et foreløpig tall. Stortinget har vedtatt at innbyggertilskuddet for 2004 skal bygge på folketallet per 1.1. 2004. I Grønt hefte er det brukt folketallet fra 1.1. 2003. Endelig tilskudd vil ikke bli fastlagt før i mai neste år. Årsaken til denne regelen, er at vekstkommuner skal få fordeler av veksten så raskt som mulig.

Innbyggertilskuddet til hver kommune finner man i tabell 2, kolonne 1.

3) Utgiftsutjevning

Utgiftsutjevningen er en omfordeling av innbyggertilskuddet mellom kommunene. Stortinget mener at det er urettferdig å gi like stort tilskudd per innbygger til hver kommune. Pengene rekker ikke like langt i øykommunen Rødøy som i tettbodde Bærum.

Byråkrater og forskere har kommet fram til en indeks for utgiftsbehov for hver kommune. Røykens indeks er 0,8944. Det betyr at Røyken bare trenger 90 øre for å gjøre samme jobben som gjennomsnittskommunen trenger 1 krone til. Den mest tungdrevne kommunen er Utsira, med indeks 2,29. Den mest lettdrevne er Rælingen med 0,83.

Røyken mister 38 millioner kroner av innbyggertilskuddet på denne måten. Beløpet finner du i tabell 2, kolonne 2. Omfordelingen tar utgangspunkt i et utgiftsbehov på 21.682 kroner per innbygger på landsbasis. Røyken mister 2.300 kroner per innbygger.

Indeksen for utgiftsbehov er forklart i tabell D i Grønt hefte. Indeksen er sammensatt av 20 delindekser for ulike kostnadsdrivere i en kommune. Noen slike er antall eldre over 80 år, reisetid til sentrum og andel skilte. I 2004 blir indeksene endret ved at landbruk og innbyggertall får mervekt.

4) Regionaltilskudd og Nord-Norge-tilskudd

Regionaltilskuddet er et ekstra tilskudd til kommuner med under 3.000 innbyggere og inntekter mindre enn 110 prosent av gjennomsnittet. Kommuner i Finnmark og Nord-Troms får 8 millioner ekstra, resten får 3,3 millioner. Tilskuddet trapes ned gradvis mellom 3.000 og 3.200 innbyggere.

Nord-Norge-tilskuddet er et ekstra tilskudd per innbygger til kommuner i Nord-Norge. Satsen varierer fra 1.200 kroner i Nordland til 6.000 kroner i Finnmark. Alta hanker inn 103 millioner kroner ekstra på dette tilskuddet. Røyken i Buskerud får ingenting.

5) Trekk for private skoler

Finansiering av private skoler er en morsom sak. Det fører til trekk i rammetilskuddet om en innbygger går på privat grunnskole. Trekket er 36.600 kroner per elev i 2004. Røyken taper 900.000 kroner på dette. Til sammen trekkes kommunene 440 millioner kroner. Men disse pengene deles ut igjen, for staten vil ikke ha dem. Pengene fordeles tilbake etter elevtall i grunnskolen. Røyken får tilbake 1,8 millioner, og tjener altså 900.000 på denne ordningen. Nesodden har en stor Steinerskole og taper 8,4 millioner kroner. Tallene finner du i tabell A, kolonne 6-8.

6) Skatt

Skatteinntektene i kommunesektoren er dobbelt så store som rammetilskuddet, omtrent 100 milliarder i kommuner og fylker. Hvor store blir skatteinntektene neste år? Finansdepartementet antar i statsbudsjettet at skattene vil vokse med 7,5 prosent neste år for alle kommunene samlet. Da en saksbehandler i Kommunaldepartementet 8. oktober fortalte dette på et møte for kommunene i Buskerud, brøt det ut alminnelig latter blant økonomisjefene. Det var ingen som trodde på han.

Regjeringens anslag forutsetter at skattene i år vil vokse med 8,7 prosent i forhold til i fjor. Hittil i år har skatteveksten vært 6,5 prosent på landsbasis. Regjeringen har ikke forsøkt å forklare hvorfor det skal skje mirakler de tre siste månedene i år. Det er bare Finansdepartementet som har datagrunnlag for å lage skatteprognoser for kommunesektoren. KS gjør det ikke.

7) Skatteutjevning

Stortinget har vedtatt at skatteinntektene per innbygger skal være nokså like i alle kommuner. De rike kommunene må gi til de fattige. Skatteutjevningen er så sterk at de fleste kommuner havner nær gjennomsnittet.

Utjevningen skal sikre alle kommuner minst 90 prosent av gjennomsnittet i skatteinntekt per innbygger. Alle kommuner må betale for å få dette til. Kommuner med mer enn 95 prosent av gjennomsnittet taper på ordningen. De rikeste kommunene trekkes 50 prosent av skatteinntekter over 134 prosent av gjennomsnittet. Det rammer Bærum, Asker, Bykle og resten av kraftadelen.

Røyken har 107 prosent av gjennomsnittet og taper omtrent 30 millioner kroner på inntektsutjevningen.

Skatteutjevningen er formelt sett et tillegg/trekk i rammetilskuddet. Bykle har så store skatteinntekter at trekket er større enn kommunens rammetilskudd. Staten vil ikke tillate negativt rammetilskudd, men vil heller ikke dekke tapet. Derfor må alle andre kommuner betale det såkalte «Bykle-trekket». Det framgår ikke av Grønt hefte, men er spesifisert i prognosemodellen til KS. Det utgjør tjue tusenlapper for Røyken.

Skatteutjevningen er ikke spesifisert i Grønt hefte. For nærmere dokumentasjon må man gå til prognosemodellen for frie inntekter som KS har utarbeidet. Prognose-arkitekt Børre Stolp i KS har sikkert lagt inn statsbudsjettet i modellen allerede.

8) Innlemming av øremerkede tilskudd

Rammetilskuddet korrigeres når oppgavefordelingen mellom stat og kommuner endres. I 2004 er det 18 nye oppgaver som skal inn eller ut av rammetilskuddet. Tre som skal inn er reise og opphold på leirskole, PPT og kulturskolene. Øremerkede tilskudd på 280 millioner kroner bortfaller, og kommunene får tilsvarende økt rammetilskudd. Men hver enkelt kommune vil ikke få like mye som før. Etter fem års overgangsordning vil det være kommunens utgiftsbehov og folketall som avgjør beløpet til kommunen, ikke antallet spilleelever. Noen kommuner vil tape, andre vil vinne.

Etter hva jeg kan skjønne, kan man ikke lese direkte ut av Grønt hefte hvor mye kommunene taper eller tjener på omleggingene. Man må beregne selv. Jeg vil ikke late som om jeg kan det.

9) Momsreformen

Fra 1.1. 2004 skal kommunene slippe å betale moms på det de kjøper. Dette utgjør en besparelse beregnet til 5,9 milliarder kroner. Beløpet trekkes ut av rammetilskuddet over en periode på fem år. Beregningen er skjønnsmessig. Her vil enkelte kommuner komme ille ut. Ingen vet hvor mye moms kommunene har betalt eller hvor mye den enkelte kommune vil spare på reformen. Røyken trekkes 11,6 millioner kroner i 2004 og 20 millioner om fem år. Effekten på rammetilskuddet oppgis i tabell B2, kolonne 5-7.

10) Prisvekst

Tallene i statsbudsjettet oppgis i nominelle kroner. Hva er realveksten i inntektene? Man må trekke fra forventet prisvekst. I statsbudsjettet kalles prisveksten deflator. Mellom 2003 og 2004 antar regjeringen at priser og lønninger i gjennomsnitt stiger 3,25 prosent. Inntektsveksten må altså være større enn det før det er reell vekst. Røyken får vekst i frie inntekter på 5 prosent, ifølge tabell 3, kolonne 6. Den reelle veksten blir 1,75 prosent.