Ordfører i Vadsø og leder av Øst-Finnmarksrådet, Wenche Pedersen (Ap), er ikke fornøyd med regjeringens tiltakspakke for Øst-Finnmark. Hun og resten av rådet vil ha et møte med statsministeren.

 Ordfører i Vadsø og leder av Øst-Finnmarksrådet, Wenche Pedersen (Ap), er ikke fornøyd med regjeringens tiltakspakke for Øst-Finnmark. Hun og resten av rådet vil ha et møte med statsministeren.

Foto: Vadsø kommune
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Ap-ordfører ut mot regjeringen: – Må ha statlig hjelp til store grep

Finnmarkingene synes ikke tiltakspakker er veien å gå. Det er støtte til utbygging av infrastruktur på vei og energi de trenger, ifølge ordfører Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø.

På tampen av forrige uke kom nyheten om at regjeringen sammen med SV har sikret en tiltakspakke til Øst-Finnmark på 105 millioner. 

– Det er et viktig bidrag i en vanskelig situasjon. Det stimulerer ordninger. I tillegg bidrar det til investeringer og trygge velferdstilbud i en del av landet som rammes mer av krigen i Ukraina enn andre steder i Norge, sa Støre da pakken ble lagt fram.

Men det er ikke nødvendigvis tiltakspakker regionen trenger, ifølge ordfører Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø som også er leder av interkommunalt politisk råd for Øst-Finnmark, også kalt Øst-Finnmarkrådet. Rådet har nå sendt et brev til statsminister Jonas Gahr Støre og bedt om et møte.

Saken ble først omtalt hos iFinnmark

Mange bedrifter i Øst-Finnmark har hatt handel med Russland. De er nå rammet av sanksjonene. Også for dem og deres ansatte mener Pedersen at ordningene er for dårlige.

Øst-Finnmarkrådet mener tiltakspakken ikke svarer på utfordringene i regionen i det hele tatt. De vil ha et møte med statsminister og næringsministeren. Det første de vil ha på plass er kraftinfrastruktur.

Utbygging av kraftlinjer

– Det er veldig, veldig viktig for oss med nettutbygging. Fortgang av utbygging av 420kV-linjen fra Skaidi til Varangerbotn er avgjørende for næringsutviklingen her oppe, sier Pedersen. Hun sier planene ligger klare, men det trengs statlig hjelp.

– Så er det veier og havner. I Nasjonal Transportplan som kommer snart er forbedring av havnene i Kjøllefjord og Vadsø tatt ut. Det går ikke. Et annet punkt er grønn energi. Vi er jo en av de få regionene i landet som er positive til vindkraft. Det må satses her, sier Pedersen.

Hun snakker i bilen på vei fra Båtsfjord hvor rådet har vært i møte med finske myndigheter og næringsliv som de ønsker å samarbeide mye tettere med.

Vender seg mot Russland

– Vi må snu samarbeidet fra Russland til Finland. Og vi skal samarbeide mer om reiseliv og energi. Det mangler ikke på drømmer og visjoner her oppe. Men vi må ha statlig hjelp til de store grepene. Det er store saker vi ikke kan løse på egen hånd, sier hun.

Opptrappingen av forsvaret er også viktig for Øst-Finnmark. Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjon har begge pekt på hvilke investeringer som må gjøres i Finnmark for å stryke forsvaret mot Russland. Pedersen mener det er bare å gå i gang.

– Vi kan også utvikle hydrogen, blant annet gjennom samarbeid med finnene, sier Pedersen.

Kommuneøkonomi

I brevet som er sendt til statsministeren heter det også:

 «Demografiutfordringer, bosetting og trygghet for befolkningen handler om helhet og sammenhenger. Kommuneøkonomi er en avgjørende faktor for våre muligheter til utvikling.»

Rådet nevner at to av kommunene i Øst-Finnmark er forvaltningskommuner for samisk språk, nemlig Tana og Nesseby.

«Kommunene har årlige kostnader på mange millioner kroner knyttet til lovpålagte oppgaver for samisk språk som ikke blir kompensert. Det kan ikke være en kommunal oppgave alene å ta vare på og revitalisere samisk språk etter hundre år med statlig fornorskingspolitikk. Her har sannhets- og forsoningskommisjonen kommet med klare anbefalinger om økt satsing.»